Rakefyr
Rakefyr/ragefyr/rakfyr/krafsefyr
Spesiell fyr anlagt for å ’etterbrenne’ en stigende såle i en fyrsettingsdrift slik at den kom ned på nivå med sålen foran.
Ved fyrsetting steg sålen fordi ilden virket kraftigst oppover. Fyrhaueren kalte den stigende sålen for ”strosse”, og lot den ikke bli mer enn 25-30 cm lang før den ble brent bort for å unngå at gruvegangen skulle begynne å stige oppover.
Fyren ble anlagt etter at sålen var renset for all løs og nedrevet stein. For at flammene skulle virke mest mulig nedover, ble bålet tent opp under et tett gulv av våte stokker som var slått fast mellom veggene 25-30 cm over sålen. Det ble regnet som en kunst som krevde erfaring, å anlegge en god r..
Til fyringen ble brukt godt tørret, kløyvd ved som ble lagt flatt mot den skrå delen av sålen. Tenning skjedde med såkalte ’barter’ av tørr, oppfliset ved.
4-6 meter fra fyren ble det slått en tømmerstokk mellom veggene. På den hvilte krafsen el ortraken som fyrhaueren brukte til dra fram løsbrent fjell, og til å skyve ny rakeved inn i fyren. Stein som løsnet ble straks fjernet slik at ilden kunne virke umiddelbart på steinen bak. Navnet ’rakefyr’ kommer rimeligvis av denne rakingen med ortraken.