Oppskiving
Oppskiving/spritning (sv. spritning)
Å trekke størknet smelte skivevis opp fra stikkherden.
Innenfor sølvmetallurgien ble bare råsteinen oppskivet, mens innenfor kobbermetallurgien ble både skjærstein, svartkobber og garkobber trukket av stikkherden, hhv garherden, som skiver.
Hvordan oppskivingen kunne foregå, kan illustreres med et eksempel fra garherden:
Før oppskiving ble overflaten på badet renset for urenheter. Deretter lot man smelten størkne til den tålte et forsiktig slag med en skyffel. Nedkjølingen ble så påskyndet med bruk av litt vann og man kunne begynne å s.. Selve oppskivingen foregikk med bruk av brekkstenger som ble stukket inn under den størknede overflaten. Vann fra nedkjølingen rant ned i sprekken og lettet arbeidet med å skille skiven fra underliggende masse. Skiven ble så trukket av ved hjelp av tenger og ført direkte over i et kar (ved Røros kalt "garrtønne") ved siden av herden for en rask avkjøling før den ble lagt ut på gulvet. Slik ble kobberet trukket av skive for skive til herden var tom. Det oppskivede kobberet ble lagt i en stabel på hyttegulvet med de største nederst og de minste øverst, dvs man fikk en speilvendt form av smeltegruben. (Se også garing).
Varia
- I Sverige ble det bare garkobberet skivet opp. Skjærstein og svartkobber gikk der til røsting, hhv garing som store, firkantede stykker selv om man erkjente at skiveformen både var trekullbesparende og mer praktisk.