Kybel

Kybel/kivel/kjivel/kivl/kiebel/kibel/kybeltønne/kivert/bergkybel/heisebøtte (ty. Kübel)

 

Mindre, jernbeslått tønne/bøtte, brukt til forskjellige formål i bergverksdriften.

 

K. var en rund, oval, eller flerkantet, lagget tønne med noe større åpning enn bunn[1].

K.s største bruksområde var til oppheising av bergmasse med haspel fra mindre dyp. For dette formål var den utstyrt med en bøyle[2], eller to øyer på siden som heiselinen, evt. med to kjettinglenker på enden, kunne krokes inn i.

K. er også registrert brukt til transport av leire, til horisontaltransport av malm og vann og som vannbøtte ved sjeidingen. For disse formål kunne det settes en stang gjennom øynene for å lette håndteringen. K. synes dermed å være et slags all-round kar i bergverksdriften.

Ordet stammer fra latin cupa=tønne, vinfat.

 

Jernbeslagene gikk både rundt og langs k.. I tillegg var bunnen og kanten rundt oppe forsterket for å stabilisere k. og beskytte disse vitale punktene.

Opplysninger om mål og kapasiteter varierer nokså mye, bl.a. avhengig av hva k. skulle brukes til, om det var en eller to mann som betjente haspelen osv. 

En kilde opplyser at vanlig heisehøyde var 20 m for en k. som tok ca 50 kg bergmasse[3], dvs den rommet ca 25 liter. En annen kilde oppgir ca 15 liter, eller ¼ av en gjøpeltønne.[4]

En beskrivelse av en åttekantet k. beregnet på steinheising med haspel gir følgende opplysninger[5]:

Målene er:       Høyde 39 cm

oppe                39 cm lang og 26 cm bred, med sider 9 og 12 cm brede

ved bunnen     34 cm lang og 21 cm bred, med sider 7 og 10 cm brede.

Inkl. jernbeslagene veier den 14 kg. Volum oppgitt til ¼ av en gjøpeltønne.

En tysk kilde oppgir at k. alt etter behov rommer fra 40-95 liter, at den kan ta en nyttelast på 50-150 kg og at den veier mellom 14 og 24 kg.[6]

 

Varia:

- Fra Kongsberg Sølvverk opplyses at k. brukt til heising av rikholdig erts for sikkerhets skyld kunne bli påsatt lokk, da kalt ’ertskybel’.

- ’Kübel’ brukes i dag i tysk allmennspråk som betegnelse på små plantetønner, champagnekjølere, avfallsbeholdere o.a., laget av både tre, metall, plastikk og brent leire.

Fotnoter

1. Størst diameter oppe gjorde k. lettere å fylle, og lettere å tømme fordi tyngdepunktet ble liggende over midten.
2. For å unngå at kroken skled frem og tilbake i bøylen under oppheisingen hadde denne på midten en utbuktning eller en løkke.
3. Berg, B.I. 2002 (70):26.
4. Gjermundsen 2006:254. Opplysningene er fra Ulefos jernverk hvor man da synes å ha brukt nokså små heisetønner. Opplysninger gjengitt under gjøpeltønne  i dette prosjektet gir i alle fall langt større volum på  denne tønnen, fra 96-138 liter.
5. Brünnich 1804:9. Målene er omregnet (forhøyet) til cm etter 1 tomme=2,6 cm.
6. Wikipedia (tysk).