Den kjemiske revolusjon

I 1789 publiserte den franske kjemikeren Antoine L. Lavoisier sitt verk Traité Elémentaire de Chimie. Boken la grunnlaget for moderne kjemi og innvarslet samtidig slutten på innflytelsen fra utdaterte teorier fra oldtid og middelalder om kjemiske sammenhenger, og alkymistiske arbeidsmåter i faget. Med Lavoisiers bok kan en si at kjemien etablerer seg som en vitenskap i moderne forstand. Det mystiske og spekulative fortrenges av det rasjonelle der kunnskap bygges på fakta basert på systematisk eksperimentering, dokumentasjon og etterprøving.

     Med bakgrunn i Lavoisiers og andres arbeider foregikk det en kraftig opprydding i oppfatninger i årtiene opp mot århundreskiftet 1800 og i tiden etter, bl.a. i synet på hva hva som skjer i en forbrenning, hva et grunnstoff er og at det er svært mange flere enn Aristoteles’ fire, luft, vann jord og ild.

            Fantomstoffet flogiston blir avslørt som ikke-eksisterende, og dets rolle i forbrenningen som ren spekulasjon. Gjeldende teori var at alle brennbare stoffer inneholdt flogiston som ble avgitt når stoffet brant. Problemet var imidlertid at f.eks. et metall som smeltet (metall ble regnet som et brennbart materiale av flogistonistene) ikke ble lettere, men økte i vekt. Med påvisning av et nytt grunnstoff, oksygen, og at stoffer som brant, forbant seg med dette grunnstoffet, lot dette seg imidlertid forklare. Den nye oksidasjonsteorien ga i det hele tatt svar pa en mengde uforklarte fenomener. At oksygenet erstattet flogistonet regnes som det mest spektakulære av alt det banebrytende nye som skjedde i denne tiden.  

            Disse teoretiske nyvinninger med en bedre forståelse av de kjemiske prosesser får naturligvis stor betydning for metallurgien som nå kan utvikles på et sikrere teoretisk grunnlag. Ikke minste skyter metodeutviklingen innenfor proberingsfaget fart i takt med utviklingen av den moderne, eksperimentelle kjemien.

          Kjemifaget får nå også en nomenklatur med innføring av rasjonelle navn forkortet med kjemiske symboler på en eller to bokstaver slik vi kjenner det i dag. (De gamle navnene gjør det vanskelig å lese en kjemibok skrevet før 1800 fordi de er helt forskjellig fra dagens).

          Det er også på denne tiden man blir fullt klar over at det er mengden av kullstoff i jernet som avgjør om det blir smibart eller ikke.  

Varia:

- En kjemisk tabell fra et forelesningskompendium i mineralogi fra 1775, brukt ved Bergseminaret på Kongsberg, viser at de gamle alkymistiske stoffsymbolene fremdeles er i bruk, og det opereres ennå med "flogiston".