Anfaring

Anfaring/anfahring

Det å gå på arbeid, se anfare 1..

Varia:

- Bjørn Ivar Berg skriver dette om a. ved Kongsberg Sølvverk: ”I eldre tid ringte kirkeklokkene kl. 4 om morgenen for å vekke bergmennene. Etter samling og morgenbønn ved gruvene fór arbeiderne ned kl. 5.30 på Underberget, og kl. 6 på Overberget, som lå lengst vekk. Kl. 1 fór de opp igjen, og gikk til byen henholds­vis kl. 2.15 og 2. En del arbeidet nattskift, og de gikk fra gruvene kl. 2 om natta.”^[1]

- Uttrykket ’å ha anfaring’ ble visstnok brukt ved Kongsberg Sølvverk når arbeiderne hadde betaling for den tiden det tok å anfare.^[2]