Ungarsk hund

Ungarsk hund (ty. ungarischer Hund/Hunt)

 

Håndvogn med fire hjul for transport av bergmasse på bordløpe i gruvene.

 

Vognen hadde form som en åpen, rektangulær, kasse. En opplysning om vognens mål angir (~1,2 (L) x ~ 0,42 (B) x ~0,48 (D))m[1] ≈ 0,25 m3. Setter en standard spesifikk vekt for utbrutt bergmasse til 2[2], kunne en ungarsk hund ta ~500 kg.

Hjulparene var av forskjellig størrelse, de fremre med en diameter rundt halvparten av de bakre som var skjøvet fram og montert midt under kassen, dvs under kassens tyngedpunkt. Under kjøring vippet arbeideren hunden litt opp slik at han trillet den på de store bakhjulene. Kjøring i likevektsposisjonen gjorde arbeidet lettere, friksjonen mot underlaget ble mindre ved kjøring på to hjul, og hunden ble enklere å svinge. Forhjulene trådte bare i funksjon ved tømming. Kjøreren ble gjerne kalt tyhundknekt eller fordringsknekt.

U. h. ser ut til å ha fått sitt gjennombrudd i Mellomeuropa i siste halvdel av 1700-tallet.

Bruk av u. h. i norsk bergverksdrift er ikke undersøkt nærmere, men har trolig vært svært begrenset.[3]

 

Varia:

- Hundetypen stammer fra de slovakiske gruvefelt.[4] Spredningen av hunden skjedde via en stadig økende mengde faglitteratur og gjennom studiereiser. Også norske bergmenn studerte ungarske hunder på studiereiser.[5]

- Den ’ungarske hund’ skilte seg fra den eldre typen, ’tysk hund’, først og fremst ved størrelsen, hjularrangementet og sporstiften. Den tyske hund var noe mindre[6], hadde fire like store hjul og ble ført via en nagle som løp i en spalte mellom løpebordene den ble skjøvet på, mens den u. h. løp fritt.

Fotnoter

1. Rinmans Bergwerkslexikon (1789).
2. Se Enhetsmål.
3. Det må understrekes at bruk av slike hunder kan ha forkommet, liksom på kontinentet, først og fremst i forbindelse med større stollprosjekter uten at dette p.t er kjent for denne forfatter. Drivingen av en del stollstrekk må nødvendigvis ha foregått med horisontalfordring, mens det generelle bildet er at fordringen for det meste foregikk vertikalt til langt ut på 1800-tallet.

Bare fra Kongsberg Sølvverk foreligger sikker informasjon om bruk av u.h., og det først fra begynnelsen av 1900-tallet da hunder ble innført noen steder på initiativ av Sølvverkskommisjonen av 1903. Det bevarte eksemplar av en u.h. på Bergverksmuseet er trolig fra denne sene perioden. (Berg 1998 (25):93).

4. Betegnelsen ’ungarsk’ skyldes at Slovakia tidligere var en del av kongeriket Ungarn.
5. Berg 1998 (25):93.
6. Basert på noen få tilgjengelige opplysninger kan forholdet tysk:ungarsk hund ansettes til 3:5.

Preform Administrasjon   Preform by Dbate