Stangstubb

Betegnelse på en kortere trestang, bl.a. brukt som overgang til/fra en grov svinge i et stangfelt til de ordinære stengene i stangrekken.

 

S. brukt som overgang var på den ene enden påsatt et stemmegaffelformet jernbeslag, kalt stangjern, med et øye påsveiset tuppen på en kort forlenger ut fra bunnen av gaffelen. På svingens ende var det utskåret en kjeft fôret med et beslag, kalt vangjern, med hull for bolter. Stubben og svingen ble så koblet sammen med en gjennomgående bolt som gikk gjennom treverket i svingen, boltehullet i vangjernet og øyet på stangjernet. I den andre enden ble s. låst sammen med den første ordinære stangen i stangfeltet ved at det på begge de motgående stangender ble innarbeidet et lengre, gjensidig tilpasset, sagtann-profilert parti[1] som ved skjøtingen ble innpasset i hverandre og låst sammen med flere jernringer og gjennomgående bolter (lagte).

 

Fotnoter

1. En kilde opplyser at lengden på dette partiet var 2 alen (~1,26 m). (Brünnich 1804:33).