Rachette-ovn

Smelteovn med langt, rektangulært tverrsnitt i horisontalplanet, rekker med innblåsningsåpninger på hver langside og kjernesjakt som utvidet seg oppover.

Ovnen ble oppfunnet i 1866 og ble etter hvert tatt i bruk på kontinentet og i Sverige.

Hos oss kjennes den bare fra Ringerike Nikkelverk. Denne ovnen hadde dimensjonene 0,95 x 1,6 m ved innblåsningsåpningene (formnivå), økende til 1,2 x 1,6 ved åpningen i toppen (gikten). Høyde over innblåsningsåpningene (formnivå) 2,1 m. Antall innblåsningsåpninger 8, fire på hver langside.^[1]

Ovnen hadde nokså forskjellige vurdering. På den positive siden fremheves at den tillot lange smeltekampanjer, hadde stor kapasitet, var kullbesparende og gav langt mindre kobbertap.^[2]Det ble videre understreket at ovnen ga forbedret brennstofføkonomi da de unnvikende brenngassene, pga kjernesjaktens utvidelse oppover, steg langsommere. På den annen side ble det hevdet at man mange steder var misfornøyd med ovnstypen grunnet ulemper med det rektangulære tverrsnittet. Pga. dette arbeidet ovnen ujevnt (uregelmessig nedsynkning av massen) og varmetapet økte fordi firkantet tverrsnitt ga større eksponeringsflate på vegg pr volumenhet beskikning enn for ovner med rundt eller ovalt tverrsnitt. Ovnen var dessuten arbeidskrevende i drift.^[3]

Varia:

- Ovnen skal ha blitt konstruert av en polsk general som visstnok fikk ansvar for all offentlig drevet smelting og bergverksdrift i Russland.