Poncelets hjul

Poncelets hjul/Poncelets turbin/Poncelet-hjul/Poncelet-turbin

 

Underfallshjul med krumme skovler, utviklet i 1820-årene.

 

De krumme skovler gjorde at en vesentlig del av vannets bevegelsesenergi ble utnyttet, og man regner at hjulet med en virkningsgrad på 60-70 % var dobbelt så effektivt som det tradisjonelle underfallshjulet med flate skovler, se skovl.

Utforming og virkemåte kan minne om moderne turbiner, men ved P.h. spilte også vannets vekt en viss rolle. Fallhøyder på rundt to meter ga høyest virkningsgrad.

Hjulet synes å ha hatt liten utbredelse i Norge.

P. h. kan regnes for å være en overgangsform mellom vannhjul og de egentlige, ’rene’ turbiner.

 

Varia:

- Kongsberg Sølvverks første turbin var en P.t. som ble tatt i bruk til ventilasjonsformål i 1858 da en vifte på 1 alen ble montert direkte på turbinakselen for å fjerne røyk fra fyrsetting i en skråplandrift.[1]  

- Oppfinneren, franskmannen Jean Victor Poncelet (1788-1867), var general og matematiker. Hans turbin som var den første vannhjulskonstruksjon bygget på avanserte vannfysiske prinsipper, ble en referanse for all senere utvikling av vannkraft. Poncelet mottok det franske vitenskapsakademiets ‘Prix de mécanique’ for sin oppfinnelse.

Hjulet ble omgående tatt i bruk av franske industridrivende som var klar over svakhetene ved de gamle underfallshjulene. Hjulet fikk, foruten i Frankrike, sin største utbredelse i Tyskland.[2]

 

Fotnoter

1. Berg B.I. 1998 (25):336.