Pleiel

Pleiel/plejel/pleielstang/bleiel/blejel/bleielstang/kurvstang (ty. Pleuel/Bläuel/Bleuel/Blaüelstange/Korbstange)

 

Kraftoverføringsstang, i tidligere tider en trestokk; veivstang.

 

P. ble typisk brukt til å overføre kraften fra det roterende vannhjulets aksel til den første av svingarmene[1] i stangfeltet for å sette dette i bevegelse.

            P. hadde i den ene enden en bøssing (øye) av støpejern som ble tredd inn på den såkalte ’vorten’ på krumtappen som var innfestet i vannhjulsakselen. I den andre enden var p. beslått med et jernbeslag (pleieljern) med et øye ytterst for fastbolting til stangfeltets svingarm. (Vi kan regne med at p. på vannhjulsenden var beslått med en eller flere jernringer for at den ikke skulle splittes ved belastning). Når stangfeltet drev en heisemaskin (se stangkjerrat) ble kraften i feltets fram-og tilbake-bevegelse igjen overført via en p. til heisetrommelen som heiselinen viklet seg av og på. Denne p. var noe kortere enn p. ved vannhjulet og hullet for innfesting noe trangere da krumtappen på heisetrommelen gjerne var noe mindre enn på vannhjulet.

            P. ble også brukt når det var mulig med direkte kraftoverføring mellom en krumtapp og et kunstkors (pumpemaskin) eller som kraftoverføringsstang for andre maskiner som en vannsøylemaskin når denne drev en fahrkunst.

 

Varia:

- En kilde oppgir at p. kunne være en opptil 9,5 m lang tømmerstokk.[2]

 

 

 

 

 

Fotnoter

1. Den første svingen var gjerne av en forsterket type, se blokkensvinge.
2. Brünnich 1816:19. Her brukes betegnelsen ”bleielstang”.