Norske kobberprodusenters forening

Norske kobberprodusenters forening ^[1]

Forening av norske gruveselskaper dannet 31.1. 1948 i anledning et samarbeid med myndighetene om forsyning av kobber til norsk industri.

Foreningen bestod av fem medlemmer, Sulitjelmaverket, Løkkenverket, Folldalsverket, Vigsnesverket og Killingdal gruver. Forsyningsdepartementet henvendte seg i 1947 til disse verkene og ba om forhandlinger

på bakgrunn av de "prekære" valutaforhold og vanskelighetene med å skaffe norsk industri regelmessige forsyninger av kobber. De fem gruvene etablerte en ordning med leieraffinering av kobberet i utlandet, og tilbakeføring av det ferdige elektrolyttkobber til norske forbrukere. Kobber som skulle brukes til elektrisk ledningsmateriell, bl.a. til den pågående elektrifiseringen av landet, måtte raffineres elektrolytisk .^[2] Avtakere til det reeksporterte kobber var Norsk Kabelfabrikk, Standard, Porsgrund Metallverk, National Industri, Tennant og Televerket.

Ordningen som i første omgang var basert på muntlige avtaler, ble i løpet av 1948 omgjort til pålegg ovenfor bedriftene. Pålegget skapte etter hvert stor misnøye da de fem involverte verkene ikke fikk eksportlisens, mens andre fikk. I tillegg medførte Prisdirektoratets pålegg om maksimalpris store tap da bedriftene ellers kunne ha solgt sine produkter til høyere priser på det utenlandske marked, spesielt under Koreakrigen (1950-1953).^[3] Misnøyen toppet seg i 1956 og ordningen ble avviklet. Det er ikke kjent om foreningen ble lagt ned samtidig.