Nese

Nese/nase/næs/naseklump/formnese/formnæse

1. Rørformet slaggansamling som bygget seg opp rundt innblåsningsåpningene (formåpningene) for blåsebelgene i smelteovnens bakvegg. 2. Den forreste ende på stangjernshammerens bane (slagflate).

Ad 1. N. var en ønsket slaggdannelse i kobber- og sølv- og blyovnene gjennom hele smelteforløpet. Den første malmbeskikningen etter oppvarmingen ble derfor satt med ’nesedannende’ materiale som kvartsholdig malm, spesielle slaggprodukter eller annet. N. skulle ligge vannrett i ovnen, være åpen foran og på sidene og stikke inn til ca midt i ovnen. Smeltingen i disse ovnene kom ikke riktig i gang før det var dannet en god og solid n.

N. var et fleksibelt ’flerbruksverktøy’ for smelteren ved at den var bøyelig, samtidig som lengden kunne reguleres underveis i smeltingen. En av smelterens oppgaver var således å holde n. åpen med sitt spett og å passe på at den verken ble for kort eller for lang. Han måtte også sørge for at den ikke ble for trang slik at blesttrykket ble redusert, noe som ville gi en mer ufullstendig smelting. Ble nesen for stor, kunne deler av den støtes bort eller man kunne sette på noen ekstra fat kull for å smelte den ned.

Med n. kunne smelteren regulere, styre og spre lufttilførselen. Uten n. ville høyeste temperatur i ovnen hele tiden være rett foran innblåsningsåpningen, aller høyest midt i ovnen, og lavest langs sidene, evt. i hjørnene. Med n.s. hjelp kunne smelteren kontrollere varmeutviklingen i ovnen ved at blesten ikke kom alt for direkte på kullet, og han kunne rette luftstrømmen mot de soner i ovnen hvor økt temperatur var ønskelig. Videre beskyttet n. formåpningen og dens fôring mot å brenne opp og belgene mot ”å trekke ild”. Det ble også fremhevet at den ga støtte til beskikningen oppover i sjakten og stabiliserte massens nedsynkning.^[1] Å regulere nesen var kort sagt av avgjørende betydning for en god smeltegang. Det ble derfor sagt at "Den smältare som förstår att rätt styra nasen[...] kan sägas vara mästare öfver sin ugn."^[2]

På Røros ble det sagt at man smeltet ”på nas”.

I masovner og i åpne herder ble n. bortstøtt da dens regulerende og modifiserende virkning her var uønsket.