Mutesystemet

Mutesystemet/mutingssystemet

System hvor retten til å nyttiggjøre seg mineralene i jorden tilfaller den som på foreskreven måte først registrerer et funn og melder seg til utnyttelse av det gjennom muting,^[1] dvs. en søknad til myndighetene om rett til å undersøke/drive en malmforekomst framfor andre finnere.

M. er en følge av bergregalet som gir kongen/staten enerett til malmene også på annen manns grunn. For å sikre at malmene ble funnet og utnyttet ble det etablert et system som sikret offentlig kontroll med bergverksvirksomheten og at staten fikk inntekter gjennom produksjonsavgifter.

            M. innebærer at det for å få utnyttelsesrett er nødvendig å oppfylle visse prosedyrekrav men i Norge ikke tilstrekkelig. Retten ble først reell når muteren fikk kongens tillatelse i privilegiebrevet. M. blir dermed en del av et slags konsesjonssystem. Dette systemet blir klarere utformet i forbindelse med konsesjonslovgivningen på begynnelsen av 1900-tallet som førte til store endringer i norsk bergverkslovgivning. Nå ble det tale om ”det norske system”, et blandet bergfrihets- oq konsesjonssystem fundert på regalretten (se oppslaget Det norske system).

For å administrere systemet ble det opprettet en rekke protokoller hos myndighetene, bl.a. bergrettighetsprotokoller, anmeldelsesprotokoller, malmprotokoller og skjerpeprotokoller. Skillet mellom protokollen var ikke alltid helt klart^[2]

Varia:

- I tillegg til m. regner man i moderne bergverkslovgivning med to andre systemer: 1) et system bygd på aksesjonsprin­sippet, der retten til å utnytte mineraler i jorden utelukkende tilkommer grunneieren og 2) konsesjonssystemet, der grunntanken er at retten til bergverksdrift erverves gjennom en bevilling fra staten, og staten står fritt i valg av konsesjonær.^[3]