Mineralloven av 2010

Mineralloven av 2010/mineralloven (syn. minerallov)

Vår siste berglov, Mineralloven, trådte i kraft 1.1. 2010 og erstattet bergverksloven av 1972. Lovens fulle navn er Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven).

            Behovet for en ny lov er begrunnet slik: Lov- og regelverk var etter hvert blitt uoversiktlig med en praksis som til dels er uforutsigbar slik at det var vanskelig å være orientert til enhver tid. Dette gjaldt både for næringen, grunneiere og myndigheter som skulle fatte avgjørelser etter regelverket. Behovet for et mer oversiktlig regelverk som samlet avgjørelsesmyndigheten i saker av bergfaglig karakter, ivaretok alle berørte interesser, samt forhindret forskjellsbehandling, var nødvendig.^[1]

            Hele lovteksten finnes på http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-101.html. En veileder som gir en oversikt over sentrale elementer i loven finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/veiledninger_brosjyrer/2011/veileder-til-mineralloven.html?id=666846

Se også

- http://www.ngu.no/upload/Arrangement/ngudagen09/NGU-13-Presentasjon%20NGU%202009%20v%20AUT%20FREMV3.pdf

- Direktoratet for mineralforvaltning sin hjemmeside: http://www.dirmin.no/bergrettigheter/Sider/Mineralloven.aspx

- oppslagene Undersøkelsesrett; Utvinningsrett; Prøveuttak og Driftskonsesjon i dette prosjektet.

Her skal kort nevnes noen hovedtrekk og noen endringer fra 1972-loven:

- Loven bygger på de grunnleggende prinsippene i all tidligere norsk berglovgivning om bergregale (statens enerett på landets malmer og metaller) og bergfrihet med fri skjerperett og førstefinnerretten til å undersøke og utnytte et malmfunn til anleggelse av bergverk;

- loven inneholder ingen særkrav til utenlandske personer eller selskaper^[2];

- det innføres en del nye begreper til erstatning for eldre terminologi:

- skjerping -> leting

- mutbare mineraler -> statens mineraler

- muter -> undersøker

- muting -> undersøkelsesrett

- utmål -> utvinningsrett; driftsområde/område          

- nye punkter:

- det vil ikke bli tillatt å lete i nedlagte gruveområder uten å ha spesiell tillatelse fra Bergvesenet;

- leting skal utføres med varsomhet slik at naturen ikke skjemmes;

- grunneierforholdene skal klareres dersom en vil lete etter mineraler.

- for Finmark gjelder noen særskilte regler:

- Undersøkelsesretten gir ikke rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette;

- undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes;

- særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn.^[3]

Det nye, faglige forvaltningsorganet for mineralsaker heter Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Direktoratets skal forvalte Mineralloven bl.a. med følgende oppgaver: Tildeling av undersøkelses- og utvinningsrett for statens mineraler. Behandle søknader om prøveuttak både for grunneiers og statens mineraler. Behandle søknader om ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å undersøke forekomster av grunneiers og statens mineraler.

Behandle søknader om driftskonsesjon og godkjenne driftsplaner.

Føre tilsyn med at undersøkelser og uttak av mineralske ressurser gjennomføres forsvarlig og i tråd med godkjente planer, samt påse at sikrings- og oppryddingsplikten blir oppfylt.

Direktoratet utfører planlegging og tiltak når det gjelder sikring og forurensing eller andre miljøspørsmål innenfor områder der staten har eier- eller forvaltningsansvar i bergverkssektoren.^[4]