Magasinbryting

Magasinbryting/blokkmagasinbryting/magasinstrossing

 

Brytingsmetode hvor man arbeider seg oppover i bergrommet (strossen) som skal avbygges og hvor mesteparten av den utskutte bergmassen blir liggende igjen i det utsprengte rom, magasinet, mens brytingen pågår.

 

Den oppmagasinerte masse tjener både som temporær fylling til støtte for veggene og som ståsted for minererne slik at de hele tiden kan bore og lade fra toppen av bergmassen. Porsjonsvis avtapping av masse skjer gjennom tappluker i bunnen av strossen hvor bergmassen gjerne blir fylt direkte i vogner, noe som fjernet behovet for den gamle, manuelle håndlastingen.

Når strossen er drevet opp til overliggende etasje, blir magasinet tømt og et tomt rom, uten bergfester, står tilbake.

M. ble vanlig som brytningsmetode på 1900-tallet.

 

Varia:

- For å antyde hvor mye masse som måtte fjernes under brytingen for å skaffe arbeidsrom, kan man ta i betraktning at forholdet fast fjell:løsbrutt masse øker med ca 2/3 eller 67 % ved løsbryting.[1]

 

 

 

Fotnoter

1. Beregningen er et gjennomsnitt av tall fra Bjørnefjell (Sydvaranger Gruve AS) og Amund Helland. Sydvaranger oppgir at 1m3 fast fjell har spesifikk vekt 3,5, mens 1m3 løssprengt fjell har spesifikk vekt 2,2, dvs 60 % volumøkning (pers. medd. 8.9.11), mens Helland løselig anslår økningen ved sprengning til 75 % for bergartene i grunnfjellet. (Helland 1887, del 1:214).