Ledigsjikt

Ledigsjikt/ledigschicht/ledigskikt (ty. ledige Schicht)

Overtidsarbeid.

L. var vanligvis kortere enn de ordinære sjikt og ble ofte brukt til å få utført nødvendig tilleggsarbeid som vannlensing og steinheising med haspel, trillebårkjøring, pukking o.a..^[1] Dette var tungt, men enkelt arbeid som ikke krevde spesielle fagkunnskaper. I det tilgjengelige kildematerialet peker en kilde på at avlønningen var lik for alle som deltok^[2], altså lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kompetanse og status. En annen kilde beretter om ulik avlønning, den erfarne haueren fikk høyere lønn enn knektene^[3]. Det er på dette grunnlag umulig å si noe sikkert om hva som var mest vanlig, utover at det forkom både lik og variabel avlønning for dette arbeidet.

Varia:

- Gruven Herzog Ulrich fikk Sølvverkets første vannkunst (vannhjul til drift av pumpene) i 1644. Hjulet som hang inne i selve gruven, var plaget av mangel på driftsvann, enten pga tørke eller frost, og måtte den harde vinteren 1646 for det meste drives med menneskehender. Regnska­pene viser at knekter og junger måtte arbeide en mengde "ledigskikt" i helgene for å holde vannet ute gjennom årets fire første bergmåneder, men ved påsketider kom kunsten i gang igjen. Også vintrene -47 og -49 måtte hauere, knekter og junger gjøre en kraftinnsats for å holde vannet ute med håndmakt i årets fire første bergmåneder.^[4]