Lancashireherd

Lancashireherd/lancashire-herd

 

Innebygget, mindre herd (smeltekar) for fersking av råjern.

 

Den kvadratiske herden var innvendig kledd med støpejernsplater og sto inne i et ovnsrom med to innblåsningsåpninger og en arbeidsåpning i front for smedens verktøy. Da herden var lukket, var det mulig å utnytte varmen fra forbrenningsgassene. Bak herdens bakvegg var det således et forvarmingsrom for råjernet der denne varmen ble utnyttet, likeledes ble innblåsningsluften varmet opp via et eget røropplegg. Ferskeopplegget omfattet også en egen ovn for oppvarming av stangjernsemnene til avsluttende utbanking, rekking, til stangjern. Etter en svensk oppfinnelse fra midt på 1840-tallet ble denne rekkeovnen fyrt med gass. Ved tyskferskingen foregikk alle smelting-/oppvarmingsoperasjoner i samme herd.

            Den nye herden med tilhørende rekkovn påvirket både investeringskostnadene, effektiviteten og driftsøkonomien ved ferskingen sammenliknet med den gamle tyskferskingen:

- Selv om vi ikke har konkrete opplysninger om kostnader for en l. er det utvilsomt at de falt mye dyrere enn de gamle, åpne tyskherdene med bare én innblåsningsåpning, uten et forvarmingsarrangement og uten gassfyrt rekkherd. Nyskapningen passet derfor best for større jernverksanlegg, slik som vi hadde i Norge;

- den nye teknikken ga store effektiviseringsgevinster. Ifølge en svensk kilde var årskapasiteten ved et lancashire-anlegg ca 700 tonn, eller ti ganger så mye som en tyskherd produserte.[1] En kan anta at en del av denne effektiviseringsgevinsten skyldtes at l. var mindre spesialherder for fersking og dermed mer effektive å arbeide i for smeden;

- driftsøkonomien ble bedre først og fremst fordi trekullbehovet sank. Det er anslått en reduksjon i trekullforbruket på opptil 67 %.[2] Det er trolig at også arbeidsomkostningene pr produsert enhet falt som følge av den større produksjonskapasiteten.  

 

L. kom i bruk ved jernverkene i annen halvdel av 1830-årene (første verk var trolig Egeland jernverk (Gjerstad, Aust-Agder)), og synes etter forholdsvis kort tid å ha erstattet de gamle tyskherdene ved de fleste av de 13 verk som var i drift rundt midten av 1800-tallet. I Sverige var det over 200 l.[3]    

Se også Lancashirefersking.