Kisforeningen av 1916

Kisforeningen av 1916/Kiseksportforeningen/Kisexportforeningen

Bransjeorganisasjon stiftet sommeren 1916 med det formål å bistå regjeringen ved gjennomføringen av et forbud mot eksport av svovelkis.

Ved dannelsen av K. ble bransjen trukket inn i det politiske spillet rundt norsk kiseksport til Tyskland. Regjeringen ble presset av England og ved den såkalte Kobberavtalen av 30.8. samme år forpliktet Norge seg i realiteten til ikke å selge kis til Tyskland mot å få nødvendige tilførsler av kobber fra England, evt. USA. Foreningen skulle, sammen med regjeringen, stå som garantist for at medlemmene ville holde seg til et eksportforbud.^[1]

Foreningens fulle navn var "Foreningen for eksport av norsk kobberholdig svovelkis» og hadde som medlemmer gruveselskaper som ville komme til å bli rammet av et forbud. Dette gjaldt: Folldal gruver, A. Huitfeldt & Co., Nils Juul & Co., Killingdal gruver, Kjøli gruver, Meraker gruver, Løkken verk, Røros kobberverk, Røstvangen gruver, Sulitjelma gruver, Svanøy gruver og Vigsnes gruver.^[2]

Senhøstes 1916 ble det dannet en ny interesseorganisasjon, Svovlkisforeningen, som skulle ta seg av eksportinteressene til de gruver som eksporterte kobberfattig kis.

K. var en type kartellorganisasjon som ble vanlig under 1. verdenskrig da slike foreninger var myndighetens forlengede arm ved gjennomføringen av følsomme produksjons- og leveringsavtaler med de krigførende parter. Etter hvert trådte imidlertid regjeringen tydeligere frem ved å delta i utformingen av avtalene slik tilfellet var med Kobberavtalen.

Foreningen ble nedlagt i 1924.