Hydrotermal dannelse

Hydrotermal dannelse/hydrotermale prosesser

Dannelse av mineraler ved at varme, vandige løsninger reagerer med sidesteinen (vertsbergarten) som løsningen passerer f.eks. på vei opp fra magmasonen.

Mineralsubstansen i hydrotermalløsningen avsettes i hulrom og sprekker eller som ganger og årer, av og til i soner. Malmavsetninger ved h. d. vil således anta mange former.

Viktige malmmineraler er avsatt ved h. d.. Fra Norge, spesielt Telemark-formasjonen (Telemark, Numedal), kan nevnes kobbermalmene kobberglans og bornitt. Andre viktige mineraler med hydrotermal genesis er sinkblende og svovelkis, Norges mest utbredte mineralforekomst.^[1]    

Varia

- Ved nyere undersøkelser av områder med vulkansk aktivitet ned til mer enn to tusen meters dyp med bemannede miniubåter, har forskerne kunnet observere og fotografere hvordan forekomster av denne typen blir til i dag. Her finnes det svært varme ’hydrotermale kilder’ hvor svovel, jern, kobber,sink og andre metaller som gull og sølv, kobolt og bly er løst opp i vann som strømmer opp fra sprekker i havbunnen ved temperaturer mellom 350 og 400 °C.

            Vannet i løsningene stammer fra sjøvann som synker ned langs sprekker i havbunnen etter vulkansk aktivitet. Dypt nede i den vulkanske havbunnsskorpen blir vannet varmet kraftig opp, samtidig som metallene blir løst opp fra bergartene omkring. De overopphetede løsningene stiger svært hurtig gjennom sprekksoner opp til havbunnen hvor de til dels danner regelrette jetstråler av metallrikt, varmt vann opp i havvannet. Den plutselige blandingen med det kalde havvannet fører til at mesteparten av de oppløste metallene blir utfelt sammen med det oppløste svovelet, og danner en svart ’røyk’ av finkornete partikler av sulfidmineraler som svovelkis (FeS₂), kobberkis (CuFeS₂) og sinkblende ([Zn,Fe]S).

            Det meste av sulfidpartiklene blir spredt i havvannet, men noe felles ut direkte ved åpningen av de varme kildene slik at det bygges opp enorme søyler og spir av sulfider og andre mineraler. Slike ’skorsteiner’ kan være flere titalls meter høye, og faller før eller siden sammen på havbunnen hvor de etter hvert danner store hauger. Når sulfidavsetningene dekkes av for eksempel en ny lavastrøm, kan de bevares i tykke lagrekker som senere kan bli brakt opp på land slik vi finner dem i den kaledonske fjellkjeden.^[2]

- I 2013 ble det kjent at metaller utfelt etter hydrotermal aktivitet langs den såkalte Atlanterhavsryggen kan utgjøre verdier på over 1000 milliarder kroner. Forskerne fortsetter arbeidet med å kartlegge ressursene. De vil også delta i EU-prosjek­ter som skal studere mulig teknologi for å kunne hente ut metallene.^[3]