Herd

Herd (ty.)

- DELPUBLISERING. Artikkelen kompletteres senere.

Denne artikkelen er hovedsakelig orientert mot forholdene ved kobberverkene.

Begrep med uensartet betydningsinnhold: 1. "Blokk" av hardstampet ovnsfôring med en uttrauet fordypning, spor, for oppsamling av nedsmeltet gods i sjaktovnen, eller for smelting/raffinering; 2. betegnelse på materiale brukt som herdfôring under femtrinnsprosessen; 3. suffiks bl.a. brukt i navn på forskjellige ovnstyper; 4. "etasje" i røsteovn; 5. brett/plate brukt ved vasking/oppredning.

KOBBERFREMSTILLING.

Ad 1. En sjaktovnherd kunne ligge inne i ovnen (digelovn), utenfor ovnen (sporovn), eller både innenfor og utenfor ovnen (sumpovn). H., eller del av h., som lå utenfor ovnen ble kalt forherd. De forskjellige ovnstypene hadde sine spesifikke fordeler og ulemper og ble brukt etter malmtype, tradisjon mm.

Oppsamlingen av smeltemasse i h. var foreløpig. Tradisjonelle sjaktovner hadde innebygde stikkanaler som gikk inn til bunnen av herdsumpen. Med passende mellomrom ble kanalen stukket opp for å la metallsmelten løpe ut i en stikkherd som lå på siden av ovnen, evt. på siden av forherden.

Smelting i h. har i norsk kobberindustri først og fremst vært aktuelt ved raffineringsarbeid, under femtrinnsprosessen i åpne garherder senere i lukkede flammeovner, se raffineringsovn. H. brukt til smelteformål var generelt nokså grunne. Garherdene var ofte utformet med tilspissede spor i dybden og med varierende form i horisontalplanet - runde, ovale eller med form som et halvt egg med bredsiden mot bakveggen.  

For annen smelting i h., se flammeovn.

Ad 2. Ved betydningsforskyvning ble også selve materialet som ble brukt ved tillaging av h., betegnet som "herd". Se innredning for aktuelle materialer og beskrivelse av dette arbeidet.

Ad 3. Av ovnstyper med suffikset –herd, kan her nevnes "garherd" og "seigerherd", se seigring. Ellers er det brukt i ordet stikkherd, jfr. ovenfor.

Ad 4. Moderne ovner for røsting av svovelrik sulfidmalm var innredet med horisontale plater, eller "herder". For nærmere omtale av ovnen, se etasjeovn.

Ad 5. "Herd" blir i oppredningssammenheng nesten utelukkende brukt som suffiks i en lang rekke ord som angir utseende eller virkemåte på vaskebord anvendt til sortering av gods ved tyngdekraftseparasjon. Her kan blant mange nevnes planherd, sirkelherd, risteherd, støtherd.

Varia:

- Fra svenske kilder har vi en detaljert beskrivelse av fremgangsmåten ved bygging av en sjaktovn i stein.^[1] Her gjengis et utdrag som opplyser om byggemåte og dimensjoner ved anleggelse av den såkalte "råherden" i en tradisjonell svensk steinovn for kobbersmelting uten forherd: På et solid fundament med innebygget drenering anla man råherden ved å sette flate, ildfaste steiner mot hverandre på høykant slik at de dannet et rektangel med kortveggene foran og bak. Steinenes bredde oppgis til 0,8-1,2 m, gjennomsnittlig innvendige mål i rektangelet til 1,8 x 1,35 m. De innvendige målene varierte en god del over tid. Fant man ikke steiner som var store nok, måtte man bruke mindre steiner som trolig ble føyd sammen med murbruk. Rundt råherden ble det først bygd en kraftig steinmur til støtte, deretter ble ovnspipen murt opp med herdsteinene som fundament. Råherden ble så innredet med herdmasse, se innredning. For en samlet gjennomgang av ovnsbyggingen, se sjaktovn.

- "Herd" synes opprinnelig å ha hatt den generelle betydningen "rommet nedenfor pipen", slik at ovnene hovedsakelig bestod av to deler, herd og pipe. I den tyske tradisjon (som Norge sto i) ble "herd" mer avgrenset forstått som det innredede rommet i bunnen av ovnen hvor smelten samler seg.^[2]

- "Herd" har på tysk betydningen, "det som gløder", dvs et (åpent) ildsted. I moderne tysk betyr det "komfyr".

- Bakgrunnen for betydningsvarianten "plater/brett" synes å være at den etymologiske genesis til "herd" er et ord som også betydde flatt jordstykke. På tysk finnes ordet således igjen i sammensetninger som "Göpelherd", dvs den banen hestene tråkket rundt på i gjøpelhuset. ’Gjøpelherd’ er p.t. ikke kjent brukt ved norske bergverk. "Herd" ble også brukt i jernstøperiene om det sanddekkede gulvet hvor formene ble tillaget.