Hammerhjul

 

 

Vannhjul som drev en hammer, se kniphammer, platehammer, spikerhammer, stangjernshammer.

 

 

Driften av større hammere skjedde tradisjonelt ved at hjulstokken (akselen) var påsatt kammer/knaster (frosker)/hevarmer, som presset det bevegelig opphengte hammerskaftets bakende ned når stokken dreide slik at hammerhodet i den andre enden løftet seg og ble sluppet ned når kammen slapp hammerskaftet. Kammene kunne være innfelt i selve stokken eller være en del av en støpt ring/innfelt i en ring som lå rundt hjulstokken.

En ny hammertype kom i bruk ved innføringen av den såkalte lancashiremetoden i 1840-årene. Både kamhjulet og hammerskaftet var av massivt jern, og hammeren ble løftet ’i nesa’. Hammertypen ble derfor kalt ’nosehammer’. 

 


Ved mindre, tradisjonelle hammere, som spikerhammeren, sto hjulstokken vinkelrett på hammerskaftet og hadde mange jernkammer for hurtig drift (12-16 løft/runde), mens stangjernshammerhjulets aksel lå parallelt med hammerskaftet og hadde få armer for langsom drift (4 løft/runde evt. noen få flere der det var lite driftsvann).

For en rask og jevn hammergang (slagfrekvens) med god utnyttelse av h.s svinghjuleffekt var det viktig at hjulet gikk uten kast, dvs var godt avbalansert og gikk med en helt ut sirkelrund bevegelse, samt at det ikke var vindskjevt.

H. til en stangjernshammer gikk svakt rykkvis, idet hastigheten tok seg opp i den korte tiden det tok fra den ene knasten slapp til den neste begynte å løfte. Denne hastighetsøkningen bidro til å opprettholde en forholdsvis rask gange, men utsatte også hjulstokken for større påkjenninger enn  ellers ved en jevn belastning. Stokken måtte derfor være solid forsterket, helst innspent i grove jernbånd som lå rundt og holdt tømmerstokkene i hjulstokken fast sammen.

Fra en svensk kilde er det opplyst at et stangjernshjul bør dreie 20-22 ganger pr minutt ved full drift, hvilket gir 80-90 slag i minuttet når det er fire armer på stokken.[1]

Opplysninger om spikerhammeren oppgir 300-600 slag i minuttet[2], hvilket gir fra 25 til 50 runder pr minutt.

Både overfallshjul, brystfallshjul og underfallshjul synes å ha vært brukt som h..

Fotnoter

1. Rinman 1794:96.
2. Gjermundsen 2006:406.