Garovn

Garovn/garromn/gahrovn (ty. Garofen)

1. Ovnsanlegg for garing av kobber, anlagt med en eller to åpne herder under et hvelvet røykfang, innblåsningsåpninger (former) og avtrekk. 2. Lukket flammeovn for garing av lettsmeltelig, blyholdig svartkobber, se spleisovn.

Ad 1. Ovnen utviklet seg lite gjennom tidene - Agricolas 1500-tallsovner er nærmest identiske med de som ble brukt på Røros frem til 1880-årene. Den eneste vesentlige forandring var bygging av såkalt røykkanal og støvkammer mellom mantel og pipe for å fange opp kobberholdig støv som så ble tatt inn igjen i smelteprosessen.^[1]

Vi har en nokså detaljert beskrivelse av hvordan en g. ble bygget opp i garingssenteret Avesta i Sverige^[2]: Ovnen ble bygget opp av tegl på en steinhelle som igjen hvilte på en korsformet kanalstruktur med to lufteåpninger for avfukting/tørring av grunnen under herden. Ovnshellen under selve herden ble kledd med jernplater. Rundt, og mellom herdene (som regel var det to herder), ble ovnskransen bygget opp av leire og tegl, evt gråstein, slik at selve herdene fremstod som nedsenkede gruber i den plane overflaten. Herdkanten lå relativt lavt over gulvnivå. Bakveggen (formveggen for innblåsningsåpningene) ble bygget opp med ovnshellen som basis, i fronten ble det bygget to søyler/støtter på hvert hjørne. Mellom søylene ble lagt et jern som anlegg for pipens forvegg. (Norske ovner med dobbeltherd kan ha hatt en skillevegg mellom herdene slik en kjenner fra Tyskland). Hele ovnskonstruksjonen ble styrket med innlagte jernstenger og jernankre. Blestens innmurte innblåsningsåpning (formen) hadde en tydelig spiss vinkel ned mot herden, 25-35% i forhold til horisontalplanet. (Den spisse vinkelen, sammen med sterk blest var avgjørende for å oppnå de nødvendige temperaturer ved garingen). Formen kunne være av forskjellig utforming, (rund eller trekantet var vanlig) og var fôret med jern- eller kobberplate.

Fra Norge har vi en kortfattet beskrivelse av en enkel g. ved Kongsberg Sølvverk (1784). Kongsberg-ovnen har oppgitte mål: Høyde 4 m, bredde 3 m, dybde (innover) 2 m. Herdfundamentet over steinhellene i bunnen (over korsstrukturen) er bygget opp av slaggstein og at herden har høyde 95 cm over hyttegulvet. Bakveggen er av vanlig stein, bortsett fra området rundt bleståpningen som er av sandstein. Det synes også som om formen er fôret med kobber.^[3]

Som det fremgår er de to ovnene langt på vei identiske, kun med noen forventede variasjoner bl.a. når det gjaldt materialvalg. Alt i alt er det grunn til å tro at disse beskrivelsene kan gjelde som en standard for den generelle utformingen av en klassisk g..

Se garherd for nærmere beskrivelse av herdutforming, innredningsarbeid mm.