Fullkors

Fullkors (ty. volles Kreuz)

Likebeint kors som avbøyde et dobbelt stangfelt (felt med to stangrekker) 90° ved sjaktåpningen slik at frem-og-tilbake bevegelsen i stangfeltet ble omgjort til en opp-ned bevegelse på to pumpefelt nede i gruven.

K. var en solid trekonstruksjon, gjerne satt sammen av to stokker i hver arm, som hver kunne være totalt 4 m lange. For å styrke konstruksjonen var armene beslått med jernringer samtidig som det var strebere mellom dem slik at korset fremsto som et kvadrat med et innvendig kryss. Armene var felt inn i hverandre, og korset dreide frem og tilbake på en aksling i senter som hvilte på tverrliggere i en bukke-stilling.^[1]

I midtstilling var det vannhjulsdrevne stangfeltet koblet til begge endene av de loddrette armene i korset, mens de ytterste endene på de vannrette armene lå over sjaktåpningen med forbindelse til hver sin pumperekke nedover i sjakten.

Når kravet til styrke og soliditet var mindre, f.eks. når det var få pumper (fordi sjakten ikke var så dyp) og bare en pumperekke, kunne det brukes halvkors (to bein i vinkel).

Varia:

- Rundt midten av 1700-tallet ble det ved Kongsberg Sølvverk bygd maskiner hvor korset er erstattet med en kort kjede som glir over en valse eller rull og forbinder dagfeltet med gruvefeltet. Slike fleksible overganger kunne ha enkelte mindre fordeler, men senere ble det igjen vanlig med kunstkors.^[2]