Halvkors

Halvkors/kunstvinkel

 

Toarmet ’kors’ brukt ved ’lettere’ kraftoverføring i et stangsystem.

 

H. med form som en vinkel hadde ben av varierende lengde[1] og ble brukt til: 1. Å avbøye et kunstfelt ned i gruven når det var få pumper (fordi sjakten ikke var så dyp), eller bare en pumperekke.[2] 2. Å overføre skyvekraften ved retningsendringer i lettere stangfelt som skyssefelt (i dagen) eller bankefelt (i drivsjakten). 3. Være en del av stangsystemet for overførsel av styringsimpulsene i bankefeltet og til skyss og brems.

For å gi vinkelen styrke og stabilitet hadde den gjerne en strever mellom bena slik at h. fikk form som en trekant.

 

Varia:

- På tysk er ’halvkors’ – Halbkreuz- betegnelsen på et trearmet kors med en vertikal og to horisontale armer. Det er ukjent om ’halvkors’ har hatt denne betydning også i Norge. ’Halvkors’ som beskrevet i denne artikkelen ble på tysk betegnet som Viertelkreuz, altså kvartkors.[3]

 

 

 

 

Fotnoter

1. En kilde opplyser at armene på et halvkors ved sjaktens dagåpning er 4 al 8” (≈2,75 m). (Brünnich 1804:38).
2. Fra nyere tid finner vi at h. også ble brukt for vende kraften fra en vannsøylemaskin ned i sjakten til drift av en fahrkunst (mannskapsheis satt i drift i 1881 ved Kongsberg Sølvverk). Vinkelen var her av støpejern. (Berg B.I. 1994 (121):262).
3. Veith 1871:298.