Frosk

Frosk/fraask/kam

1. Hevarm (knast) som satt på en forlenget vannhjulaksel slik at akselens roterende bevegelse kunne omdannes til en lineær bevegelse, f.eks. å løfte et pukkstempel; 2. trekloss påsatt de støpte løftearmene som løftet hammerskaftet på en stangjernshammer.

F. hadde tilnærmet form som en kort, kløyvd vedkubbe som lå med den ene rettsiden mot hjulakselen. ’Kubbens’ rundside ble kalt banen og var den side som løftet/trykket ned. Den avrundete arbeidssiden kan ha gitt en en jevnere drift med mindre belastning og slitasje på f. og øvrige deler av konstruksjonen.

F. kunne være av tre og besto da av to deler, ballen som løftet/trykket ned og sterten som var festet i et hull i akselen. Foretrukket materiale var sterk, seig og hard bjørk. Slitebanen ble glattet med tretjære og jevnlig bestrøket med olje av forskjellige blandinger for å redusere friksjonen. Etter hvert kom f. av jern støpt i ett med sterke ringer som gikk rundt akselen. Med dette oppnådde man også å styrke akselen i stedet for å svekke den med innfellinger/inntappinger av trefrosker. 

Pukkstempelet ble løftet ved at f., når hjulstokken (pukkvalsen) dreide, med sin avrundede side tok tak i en innfelt hevarm (dymling) på stempelstangen og løftet den litt opp før den gled unna slik at stempelet falt ned og knuste malmen i pukktrauet. Vanlig løftehøyde 15-30 cm. For å løfte alle stemplene i pukkverket var pukkvalsen forsynt med et tilsvarende antall f. i en spiralsnodd rekke rundt hele valsen.

Blåsebelgene ble drevet ved at f.s avrundede side presset belgen ned, mens motvekter løftet den opp. F.s avrundede form bidro til jevn blest. Se blåsehjul og belgtrå.

Hammerdriften foregikk ved at f. presset ned hammerskaftets bakre del når akselen dreide slik at hammerhodet i den andre enden løftet seg og ble sluppet ned når f. slapp skaftet. Se hammerhjul.

Varia:

- Froske-akselen omtales i en tysk kilde som gjenoppfunnet i det 10. århundre. Den ble i første omgang brukt til drift av stampemøller.^[1] Det er derfor nærliggende å tenke seg at froske-akselen i bergverksdriften først ble brukt i pukkverkene før den ble tatt i bruk i belg- og hammerdriften. I Agricolas verk De re metallica fra 1556, omtales således froske-aksel som kraftkilde for drift både av pukkverk og blåsebelger (jernfremstilling og hammerverk omtales ikke i dette verket).

- I norsk omtales hevarmen på stempelstangen, som nevnt, som ’dymling’. I Agricolas verk er dymling imidlertid betegnelsen på vårt ’frosk’, mens løftearmen på pukkstempelet omtales som ’Hebling’. Rinman er i sitt svenske bergverksleksikon fra 1789 på linje med norsk språkbruk. Her synes det altså å ha skjedd en forveksling på veien. Kanskje kan forklaringen være at både ’frosk’ og ’dymling’ alternativt omtales som ’hevarm’/’knast’ både i norsk og tysk. En kan lett tenke seg at dette har ført til (følge)misforståelser og etablering av ny semantikk for disse begrepene. Det hele blir imidlertid igjen noe uoversiktlig når en også i en nyere tysk kilde finner ordet ’Heblinge’ brukt om f. på hjulakselen.^[2] Også Rinman oppgir at f. på tysk heter ’Heber’.

I dette prosjektet følges etablert norsk språkbruk med særlig referanse til Morten Thrane Brünnichs Kunst-ord som forekomme brugelige ved de norske bergverker fra 1816.