Friskning

Friskning/frisksmelting (ty. Frischen/Anfrischen)

 

1. Reduserende smelting med trekull av oksiderte metaller til rent metall.

2. Sammensmelting av sølvholdig svartkobber, el annet sølvrikt gods, med bly eller blyglette.

 

Smeltingen foregikk i egne friskovner, evt. i regulære krumovner for blysmelting.

Ad 1. En typisk f. var smelting av blyglette fra avdrivingen i sølvmetallurgien. Produktet ble kalt friskbly.

Ad 2. Mengden bly tilsatt bygget på erfaringsviten om hvilket forhold som var nødvendig for å få mesteparten av sølvet til å gå over i blyet. Forholdet bly:kobber lå alt etter sølvmengden i svartkobberet i området 3-4:1. Det var også en erfaring at prosessen gikk best om svartkobberet ble smeltet i nedknust form. Smelten, bestående av en blanding av sølvfattig kobber og sølvholdig bly, ble øst opp i såkalte ”friskpanner” eller ”seigerpanner” fra stikkherden. De størknede skivene, kalt "friskstykker" eller ”seigerstykker”, gikk til seigring, og var som regel så tunge at de måtte håndteres med kran.

 

Varia:

- I jernmetallurgien brukte man vanligvis betegnelsen ”ferske” om den reduserende smelting av råjern til smibart jern (stangjern).

- I ”friske” ligger en opprinnelig oppfatning av å gjøre noe friskt, føre noe tilbake til normaltilstanden, her gjøre urene metallforbindelser til metall, jfr. 1.

 

Se seigring for en samlet oversikt over produkter og prosess.