Forleningsbrev

Forleningsbrev/lensbrev

Dokument som gir formell rett til å sette i gang bergverksdrift.

Dokumentet ble utstedt av kongen eller hans representant, bergmesteren.

            Det første f. vi kjenner er utstedt av kong Hans i 1490 til to høyt betrodde menn i Norge, medlem av det norske riksrådet Henrik Krummedike og prosten ved Mariakirken i Oslo Jon Pålsson som også var norsk kansler. F. gjaldt et kobberverk i Sandsvær og er dermed den første sikre kilde som omtaler en stedfestet gruve.  

            Etter at vi fikk vår første berglov, bergordningen av 1540, ble forleningene av bergverksrettigheter en del av et lovregulert mutingssystem, hvor betegnelsen ’forleningsbrev’ ble erstattet av ’mutingsbrev’.

Varia:

- Det har etter alt å dømme vært bergverksdrift i Norge før 1490. Trolig var kobberverket i Sandsvær i drift allerede i Kalmarunionens første år (1397-). Her kan også nevnes sølvgruven under Gamle Aker kirke i Oslo (omtalt som Dragehulene), som kan være eldre enn 1490. Virksomheten kan muligens spores i eldre skriftlig kildemateriale, men kilden er usikker.^[1] Det er også for få år siden (ref. 2013) oppdaget et smelteanlegg for kobber i Meråker, Kopperåa, datert til tidlig 1300-tall. Det er imidlertid så langt ikke funnet noen gruve.