Fahrkunst

Fahrkunst/farkunst/faremaskine/gangfelt (ty. Fahrkunst)

 

Elevator som transporterte mannskapet opp og ned i en sjakt ved hjelp av parallelle opp- og nedadgående stenger, forsynt med trinn og håndtak.

 

Stangrekkene beveget seg i innbyrdes motsatt retning slik at arbeiderne kom seg opp og ned ved å stige over fra den ene rekken til den andre når stigbrettene stod overfor hverandre, dvs når den ene stangen sto i sin høyeste, den andre i sin laveste stilling. På denne måten flyttet man seg i en jevn opp- eller nedadgående bevegelse gjennom sjakten.

Det er opplyst at med bruk av f. kunne en arbeider komme til og fra arbeidsstedet på 1/8 av den tid det tok å gå i stigene.[1] Med dette oppnådde man innsparing av arbeidstid og forlengelse av effektiv arbeidstid, samtidig som man sparte arbeidernes helse.

 

F. er i Norge bare kjent fra Kongsberg Sølvverk (som også hadde de dypeste gruvene). Her ble saken tatt opp allerede i 1834, men det ble ikke til noe før i 1881, da verkets eneste f. ble satt i drift i Kongens gruve med en vannsøylemaskin på 26 HK som motor. Her fraktet ’heisen’ arbeiderne 300 m ned i gruven i løpet av 12-13 minutter, dvs med en hastighet av 0,4 m i sekundet, eller 25 m i minuttet.[2]

 

Varia:

- Tradisjonen sier at f. ble oppfunnet i Harz (Tyskland) av ung arbeider som passet pumpene i en dyp sjakt. Under sin slitsomme klatring i stigene fant han på å slå store spiker inn i pumpefeltene som gikk opp og ned i sjakten. På denne måten kunne han komme seg makelig opp og ned ved å stå på spikrene og bevege seg fra det ene feltet til det andre, slik at han stadig sto på det feltet som gikk i ønsket retning. Under en befaring ble han oppdaget av en overordnet som straks så poenget, og innrettet den første f. med stigbrett og håndtak i 1833. Siden spredte innovasjonen seg raskt i Tyskland og til andre land.

 

- F. ved KS kan brukes den dag i dag, om enn avkortet med 25 m nedentil. Den er den eneste bevarte i Europa med autentiske trestenger. Når den blir demonstrert for besøkende, er den et av Bergverksmuseets mest spektakulære objekter.

 

- F. kunne også anlegges med bare en stang, da med det andre trinnet festet i sjaktveggen hvor arbeideren måtte stå til stangen med neste steg kom opp/ned. Faringen tok da (selvfølgelig) dobbelt så lang tid som når f. var dobbel. Som motor ble det brukt både vannhjul og dampmaskin.

 

- De fleste ville ha nok med seg selv når en skulle bruke dette befordringsmiddelet, men det fortelles om en kar som gikk opp f. med en trillebår på akselen. 

Fotnoter

1. Salmonsens Konversationsleksikon 1918, bd 7:682.
2. Kongens gruve (udat. brosjyre):23. Utg. Norsk Bergverksmuseum.