Brystsvakhet

Brystsvakhet/brystsvaghed

 

Samlebetegnelse for forskjellige brystsykdommer.

 

B. omfattet sykdommer som bron­kitt, lungebetennelse, brysthinnebetennelse (pleuritt) og tuberkulose. Kunne i tillegg også omfatte astma og emfysem (ødeleggelse av lungevevet) og sansynligvis også hjertelidelser, f.eks. hjertekrampe (angina pectoris), evt. hjerteinfarkt og hjertesvikt. [1]

            ”Brystsvaghed” var en hyppig brukt diagnose på sykdommer som særlig rammet gruve- og hyttearbeiderne.  Årsakene kunne være de daglige, store svingninger i temperatur og fuktig i dagen/nede i gruven og røyken fra belysningsmidler som fakler og oljelamper. I smeltehytta og i fyrsettingsdrifter var det først og fremst den svært høye temperaturen som disponerte for brystsykdommer.[2]

 

Varia:

- Vi forundres ikke over at b. var ofte forekommende blant gruvearbeiderne når vi leser berglege Henrik Rosteds beretning om konsekvensene av å bruke osende belysningsmidler slik som fakler til arbeidslys: ”Den Røg, som disse afgive, trækker Arbeideren i sig ved Aandedræt­tet, hvorved Luftrøret og Lungerne bedækkes af en sodagtig Materie, som forstopper disse Dele og foraarsager en bestandig Irritation. Den Materie, som hostes op, seer desaarsag, især i Begyndelsen, ud som Beeg eller Tjære.[3]

 

Fotnoter

1. Larsen 1994: 92,93.
2. Rosted 1994 (1814): 31,32. Rosted var berglege på Kongsberg 1792-1802.
3. Samme sted.