Brems/brams
Betegnelse på forskjellige slags innretninger til å frembringe friksjon slik at en bevegelse kan reguleres eller stanses.
B. ble brukt til å redusere hastigheten på/stanse vannhjul, hestevandringer, tråhjul, haspler (se haspel), samt hakemaskiner (som bare er kjent fra Kongsberg Sølvverk). B. kunne primært være en driftsbrems eller en nødbrems.
En vanlig forekommende bremsemekanisme besto av tre-komponenter som frembrakte den nødvendige friksjon ved at en sko ble trukket inn på bremseskiven, i.e. et roterende hjul ved betjening av spaker o.l..
Fra norsk bergverksdrift kjennes b. først og fremst som en nødvendig del av kjerrat-teknologien. Her fungerte b. primært som en driftsbrems da det var et særtrekk ved denne maskintypen at kjøringen nokså regelmessig ble bremset ned og stanset slik at rotasjonsretningen på vannhjulet kunne snus. Prosedyre og tekniske detaljer presenteres nærmere under.
Kjerrat-brems. Bremseskiven kunne være et eget bremsehjul på hjulakselen, den ene av hjulkransens hjulringer eller et oppbygget felt mellom kjerratens to skovlehjul slik at kjerraten fremsto som et kompakt hjul.
Skoen som ble presset inn på bremseskiven, kunne være sirkelsegmenter som passet til bremseskivens bue, alternativt en eller to stokker av hardt tre som lå over eller under, evt. på begge sider av skiven.
Maskinføreren (anskysseren) betjente b. ved å trekke i bremsehåndtaket/bevege fotspakene som overførte bevegelsen til skoen via et system av stag og kors. Hvis hjulet ikke hang ved gruven, måtte b. fjernstyres via et lite stangfelt (bremsefelt) som gikk gjennom terrenget fram til kjerraten.
B. ble først og fremst brukt for å sakne farten og stoppe kjerrathjulet, etter at vannet var avslått og steintønnen skulle tømmes på hengbenken. B. ble også aktivert som nødbrems for å hindre at hjulet begynte å ’ruse’ når den samlede vekt av den nedadgående heiseline med tomtønnne ble for stor i forhold til den oppadgående med last.
Hestevandring. I svensk og tysk litteratur er det beskrevet to innretninger som kunne bremse hestevandringen for å unngå at hesten(e) måtte stemme imot når vekten av nedadgående tønne + heiseline kritisk oversteg vekten av det som ble heist opp. Dette kunne inntreffe ved tønnesprang, dvs når heiselinen røk og den fulle tønnen falt til bunns i gruven, eller når vekten av tomtønne ned + line oversteg vekten av full tønne på vei opp. To bremsemetoder er kjent for å motvirke denne ubalanse i heisesystemet: Den ene var å utstyre hestevandringen med en b. av prinsipielt samme type som beskrevet ovenfor med et sirkelsegment som ble trukket inn på en bremseskive, her montert som et horisontalt hjul på spindelen, hestevandringens vertikale aksel. Denne b. fungerte som nødbrems idet den gjorde det mulig med en rask og fullstendig oppbremsing av hestevandringen. Den andre metoden, som fungerte mer som driftsbrems, var å koble et tungt slep (se sugge) til trekkarmene. Slepet besto av en kasse, eller to sammenslåtte tømmerstokker belastet med stein.
Selv om slike bremseinnretninger p.t. ikke er kjent fra norsk litteratur, er det sannsynlig at en form for b. ble brukt i enkelte hestevandringer, også ved norske verk.
Tråhjul. På grunn av svinghjuleffekten kunne tønnesprang få den uheldige virkning at hjulet uventet begynte å akselerere. I motsatt fall, hvis lasten var på grensen av den kraft hjulet ydet, kunne det plutselig begynne å gå bakover. I begge tilfeller var det nødvendig med nødbremsing for å få det til å stoppe raskt å unngå at det oppsto farlige situasjoner for arbeiderne inne i hjulet. Ingen kjente opplysninger om bremseteknikk eller om b., på tråhjul i Norge.
Haspel. Når haspelen skulle brukes til nedfiring av materialer o.a. kunne haspelakselen (rebarmen) påmonteres en driftsbrems. Mekanismen var da som ovenfor beskrevet med et trestykke (sirkelsegment) som ble trukket inn på to hjul montert på haspelakselen. B. på haspel er p.t. ikke kjent på haspler i Norge.
Hakemaskinen var en kombinert pumpe- og heisemaskin. Tegninger viser en b. av sirkelsegmenttypen som trekkes inn på maskinens heisetrommel (kurven).