Blestform

- DELPUBLISERING. Artikkelen kompletteres senere.

Denne artikkelen er hovedsakelig orientert mot forholdene ved kobberverkene.

Blestform/belgform/blæsterform/form/formåpning/vindhull/blåsepipe/avlpipe/avltote (esse) (ty. Formöffnung)

Lufttilførselsåpning for blesten i ovn, herd (1.), esse eller konverter.

KOBBERFREMSTILLING

I den tradisjonelle sjaktovnsmeltingen var b. en av de konstruktive elementer som mest direkte påvirket smeltegang og smelteresultat. Åpningens form, størrelse og høyde over herdoverflaten måtte i denne sammenheng tas i betraktning. Vurderingen omfattet også antallet b. og deres innblåsningsvinkel i forhold til herdoverflaten. Gode beslutninger bygget først og fremst på grundig kjennskap til den malm man arbeidet med.

B. hadde også to viktige funksjoner av mer sekundær art. For det første var b. base for dannelse av den såkalte ’nesen’, en rørformet slaggansamling som fungerte som styringsverktøy for smelteren. B. var dessuten i bruk som arbeidsåpning, spesielt ved prøvetaking, da et spett raskt ble stukket ned i smelten gjennom b.. Spesielt var dette aktuelt ved garingen.

Det var en viktig og vanskelig sak å finne den beste plassering og utforming av b. og viten om dette ble regnet til en smelters, garmakers eller smeds "… förnemsta och angelägnaste kunskaper."^[1]

B. var ofte bare et utmurt hull i ovnens/herdens bakvegg, eller det ble det brukt en stein med hull i.

Formen var konisk for å oppnå dyseeffekt mht. retning og trykk. Munningen kunne være rund, oval eller trekantet. Etter hvert ble b. fôret med jern- eller kobberplater. Det later til å ha vært vanlig at formmunningen stakk noen centimeter inn i det frie ovnsrommet.

Ved dimensjonering av formåpningen, dens plassering mm, skulle en ifølge en tysk kilde legge vekt på følgende forhold ved kobbersmeltingen:

a) Under ellers like forhold krevde tungsmeltelig malm trang form for å gi mer konsentrert blest.

b) Jo bredere ovnen er, jo mer bør det blåses kryssende, dvs med flere b..

c) Jo mer lettsmeltelig malmen er, jo høyere kan b. ligge over herden.

Det anbefales også prøvesmeltinger for å finne de beste løsninger.^[2]

Vannrett innblåsning var i alminnelighet mest tjenlig og derfor tilstrebet ved anleggingen. Tungsmeltelig malm krevde imidlertid en mer hellende vinkel for større effekt. Helling var i alle tilfelle påkrevd ved garingen hvor blesten ikke bare skulle befordre godsets smelting, men også sette det i bevegelse.

Åpningens størrelse og høyde over herden varierte nok en del. Fra Røros (1847/48) opplyses at hver ovn hadde to ovale formåpninger, (omregnet) 6,5 cm høye og 8,5 cm brede. Åpningene hadde 0,6 cm tykke stangjernsfôringer som hadde sittet inne i to år.^[3]

En svensk kilde oppgir en munningsbredde på ca 7 cm, mens høyden over herden er oppgitt til mellom 20 og 27 cm, høyest for tungsmeltelig malm, men da med en helling mot herdoverflaten.^[4] Høyden kunne også variere ettersom ovnen ble brukt til skjærsteinsmelting eller til svartkobbersmelting. Ved skjærsteinsmeltingen ble b. lagt noe høyere for å unngå at det rikelige slagget nådde opp til munningen og dannet en størknet masse som hindret blesten, mens lavere b. ved svartkobbersmeltingen, særlig i kombinasjon med en mer direkte innretning mot badet, ga en ønsket temperaturøkning i smelten.

Det ble ført forskjellige faglige diskusjoner når det gjaldt b.. Bl.a. ble det diskutert om to belger i par skulle blåse gjennom samme hull (hvilket synes å ha vært det vanlige), eller om hver belg burde ha sin egen b. og om disse åpningene i så fall burde ligge på rekke eller over hverandre.^[5] Også den optimale høyden over herdnivå ble debattert.^[6]

B. var anlegg for belgpipene som stakk inn gjennom bakveggen. Pipene kunne hvile på en metallplate som var utformet slik at den ga mulighet for justering av belgpipens vinkel mot badet.

’Formnivå’ var en vanlig brukt referanse ved angivelse av avstander i vertikalplanet, særlig ovnssjaktas høyde, herdens dybde eller lengden på chargen i sjakten.

’Blåsepipe’ er et uttrykk fra bessemerteknologien (se bessemering) hvor luften blåses inn i en konverter gjennom en lang rekke horisontale innblåsningsåpninger. Begrepene ’avlpipe/avltote’ er knyttet til essa.

Varia:

- Når det er tale om "helling", dreier det seg om svært spisse vinkler. Hellingen var riktig hvis noen dråper vann så vidt rant ned i herden.^[7]

- En forfatter kommenterer belgpipens rolle. Han skriver (i moderne språk):" Det er en ikke uviktig sak å kunne forandre dysens leie i formen, å kunne trekke den tilbake eller skyte den fram og gi den forskjellig fall mot ovnens indre alt ettersom smeltegangen fordrer det."^[8]

- I nyere jernsmelting ble det tatt i bruk vannformer med dobbelte vegger som det sirkulerte vann mellom.