Berggesell

Berggesell/bergsell/berggeselle/bergselle/selle/jesell/berse (dial. Røros) (ty. Berggesell)

Hauer; bergmann; verksarbeider.

’Berggesell’ ble opprinnelig (15-/1600-tallet) gjerne brukt mer spesielt som betegnelse på de faglærte gruvearbeiderne, hauerne. ’Gesell’ kan videre assosieres til fellesskap, her arbeidsfellesskap, som f.eks. når en gruppe går sammen om utførelsen av et akkorarbeid. Det finnes imidlertid i litteraturen mange eksempler på at ’berggesell’ brukes mer generelt  som samnavn for  gruppen bergarbeidere/bergmenn. Annerledes kan man ikke forstå en setning som  ”…især da Hans Majestet nådigst har innvilget at de varer som berggesellene trenger, kan kjøpes tollfritt, og også innføres tollfritt fra utlandet”. Her går det åpenbart på alle arbeiderne, og ikke bare hauerne. I tråd med dette kan det refereres fra en ordliste som definerer ’berggesellene’ som ’arbeidsfolk ved gruvene’^[1]

            En videre utvidelse og alminneliggjøring av begrepet synes å finne sted i takt med at ordet antok (dialektiske) norske former. Som én skriver: ”Gamle arbeidskamerater kalte hverandre for ”gamle seller”; til slutt ble ordet ”selle” brukt bare man var sammen om et eller annet.”^[2] Og på Røros fikk man dialektformen ’berse’ som gikk igjen i ’bersrom’, betegnelsen på det småbruk eller den arbeiderbolig som en av verksarbeiderne forpaktet/leide, enten han arbeidet i gruvene, med oppredning eller i smeltehyttene.