Bergsrom

Bergsrom/bersrom (dial. Røros)                      

Liten plass som bergmennene på Røros drev ved siden av sitt arbeid i gruvene.

Tildeling av parseller til rydding av småbruk går helt tilbake til verkets første tid. Her kunne det drives attåtnæring med dyrking av høy og hold av en liten budskap – korndyrking var utelukket pga det strenge klimaet på Rørosvidda. Jordbruket ble til daglig drevet av kvinnene, mens mennene arbeidet i gruver eller hytter.

’Bergsrom-systemet’ førte til en rask oppblomstring ev boligeiendommer i Røros-trakten. Alt i 1688 viste matrikkelen 150 bebygde eiendommer. Bergsrommene var imidlertid små, 8 mål i gjennomsnitt mot 15 og 24 for bruk i nabobygdene Ålen og Haltålen. Og etter en telling i 1701 hadde Rørosområdet 173 småbrukere/b..^[1]

Når antallet b. ble så høyt, var nok dette først og fremst uttrykk for at det var nødvendig å være både bergmann og småbruker - inntekten fra verket ga knapt utkomme til et levelig liv for en familie. Eilert Sundt skrev således etter sitt besøk på Røros i 1851: ”Alle mennesker forklarede mig, at den arbeiderfamilies stilling var yderst ussel, som ikke ved siden av fortjenestene ved værket også havde noget jordbrug."^[2] 

’Bergsrom/bersrom’ har sin opprinnelse fra ordet berggesell (bergarbeider) og den lokale varianten berse, mens ’rom’ var et lokalt ord for ’gård’ eller ’bolig’. ’Bergsrom/bersrom’ kunne derfor også ha betydningen ’arbeiderbolig’.

Varia:

- Det er hevdet at selv om disse parsellene var til hjelp for arbeideren og hans familie, sikret også eierne (partisipantskapet) seg del i denne fordelen ved at lønningene kunne holdes lave uten at folk led direkte nød. Lønningene ved verket skal ha holdt seg lavere enn ved andre verk helt inn på 1930-tallet.^[3]

- Fra 1825 ble eiendommer solgt til bygslerne, særlig mange ble solgt på slutten av 1800-tallet. Og da verket i 1936 overdro de siste eiendommene sine til staten, var det ikke så mange bygselbruk igjen.

- Arbeidsordningen ved verket var tilpasset gruve- og hyttearbeidernes behov for fri til å drive sitt småbruk. Det var således vanlig med (en ofte kort) 5- dagers uke for de fleste, samt fri én bergmåned om sommeren for  nødvendig onnerabeid mm, se fyrmåned.