Avgang

Avgang (ty. Abgang/Abgänge(1.))

 test

1. Restprodukt utskilt fra verdimineralene gjennom en oppredningsprosess (se oppredning).

2. Svinn ved smelting og bearbeiding av edelt metall eller myntmetall ved myntproduksjonen.

Ad 1. A. består vanligvis av verdiløs bergmasse, vesentlig såkalt bergart (silikater, gneis osv). Historisk har det vist seg at teknologisk utvikling har gitt mulighet for økonomisk utnyttelse av a. som var dumpet. Dette finner man bl.a. eksempel på fra Kongsberg Sølvverk hvor avgangshaugene (afterhaugene) fikk ny verdi ved innføringen av våtveis utvinning av fattige sliger med den såkalte cyanidbehandlingen rundt århundreskiftet 1900.

Ved Kongsberg Sølvverk ble de siste uholdige slamrester ved oppredningen kalt "stabbe".

Varia:

- Begrepene "avgang" og "avbrann" brukes tidvis om hverandre i litteraturen. Dette finner man både hos Rinman (1789), Brünnich (1816), Bedemar (1819) og Lindroth (1955). Rinman skriver i sitt leksikon: Afgång kallas alt det, som i Rostning, Smältning, Drifning, Finering, Smidning & c. förloras....

I dag opprettholdes, så vidt kjent, et klart skille mellom begrepene, idet "avgang" kun brukes om avfallsprodukter fra oppredningen. (Den teknologiske utviklingen driver også fram en mer presis språkbruk.)

- Ved myntverket på Kongsberg ble a. tilstått myntmesteren som en fast prosent.^[1]

En rettssak som kom opp i 1836, tyder på at myntmesterens a. var ansatt så romslig at den delvis fungerte som et "frynsegode". Ved dommen tok statskassen utlegg i boet (myntmesteren døde under rettssaken) med 10000 spesiedaler (≈2,5 millioner 2010-kroner^[2]) fordi han «…hadde oppebåret den avgang kobber som fulgte med stillingen - i utmyntet stand, i stedet for in natura».^[3]