Anskysser

Anskysser/anskydser/anschutzer/anschützer (ty. Anschützer)

Maskinfører som fra sin plass ved sjaktåpningen styrte kjerratens gang.

A.s arbeidsoppgaver besto i å bremse og stoppe kjerraten når en steintønne kom opp fra gruven, og når tønnen var tømt, sende tønnen ned ved å skifte dreieretning på hjulet. Bremsen måtte også aktiveres for å hindre at hjulet begynte å ’ruse’ når den samlede vekt av den nedadgående heiseline med tomtønnne ble for stor i forhold til den oppadgående med last.

            A. utførte sine oppgaver ved hjelp av håndtak/fotspaker. Bevegelsen ble overført via stag og kors til en brems, hhv. til bunnluker (skyss) som åpnet og lukket for vannet som var samlet i en vannbeholder (sump) over vannhjulet. Hvis hjulet ikke hang ved gruven, måtte a. fjernstyre brems og skyss via små stangfelt (skyssfelt og bremsefelt) som gikk gjennom terrenget fram til kjerraten.

Hjulets dreieretning ble endret ved at a. slapp vannet enten på den ene eller den andre skovleraden som på kjerraten var vendt hver sin vei på maskinens to hjul.

            Det er hevdet at a. i tillegg til sine styringsoppgaver også skulle føre kontroll med at det riktige antall tønner ble tatt opp i løpet av et sjikt.^[1]

           A. tilhørte en elite blant fagarbeiderne og var relativt godt lønnet med en viktig jobb og ansvar for verdifullt maskineri. 

Varia:

- Fra Sala sølvverk i Sverge berettes følgende (trolig med noe overføringsverdi til norske forhold)^[2]:

          - A. var vanligvis en eldre arbeider som ikke orket det fysisk krevende gruvearbeidet;- arbeidet krevde full oppmerksomhet, a. kunne ikke slappe av et øyeblikk. A. kunne derfor ikke stå i jobben over lengre tid og gikk inn i en ukesturnus med dem som kjørte hestevandringen da dette ble regnet som lettere arbeid.

          - Fra tid til annen berettes det om dårlig utført arbeide, a. som kjørte tønnen opp i lineskiven slik at linen røk og tønnen med innhold falt ned i gruven. Dette kunne medføre tap av menneskeliv og materielle ødeleggelser. Noen ganger unnskyldte a. seg med at det steg så mye røyk opp fra gruven at han ikke kunne se merket på linen.