Strekkskrue

Strekkskrue/strækkeskrue/strækskrue

En slags strekkfisk brukt for å trekke stangfelt sammen ved utskifting av feltstenger (se feltstang).

S. besto av en lang stang med et firkantet midtstykke med to huller. På hver side av midtstykket var stangen gjenget med gjenger som gikk motsatt vei. Skruespindlene hadde påskrudd hver sin skrumor, her en slags vingemutter hvor vingene var formet som kroker. Når feltet skulle trekkes sammen, ble det på begge sider hektet kjettingtamper på de to krokene. Tampene ble via et skjøtestykke forent til én kjetting som ble viklet rundt feltstengene som skulle skjøtes. Ved å stikke et spett i de to hullene på midtstykket og dra rundt, ble skrumorene, og feltstengene, trukket mot hverandre slik at stengene kunne skjøtes. For nærmere opplysning om skjøting av feltstenger, se lagte.

            S. var en nokså grov innretning (det var store krefter som virket på stangfeltene). Den var 1,18 m lang og veide 27 kg. Skruespindlenes diameter var 5 cm, skruemorene var 13 cm lange og 9 cm tykke med vinger på totalt 31 cm lengde.^[1]

            S. ble innført på Kongsberg Sølvverk i 1785. ^[2] Det er ikke kjent om den også ble tatt i bruk ved andre bergverk.

Varia:

- Før hadde 10-12 mann slitt i 2-3 timer med det farlige arbeidet å bende sammen stangfeltet med tømmerstokker. Med s. ble jobben gjort av to-tre mann på en time.^[3]

- En eldre tysk kilde nevner ”ein Instrument” kalt ”Kunstwinde” som ble brukt for å skjøte sammen stenger. Dessverre gis ingen nærmere forklaring på virkemåte, men leddet ’winde’ tyder på en slags oppviklingsanordning, trolig for tau. Det nevnes også en såkalt ”Ziehring” som forklares som en ring med en skrue som de brutte stengene kan trekkes sammen med.^[4] Heller ikke her opplyses det noe nærmere om virkemåte.

- Også stagene i stangfeltet kunne ryke, og da det skjedde på Kongsberg i 1647, fikk stigerne beskjed om å lage jernkroker (fahrthasper) og trekke stagene til med dem.^[5]