Kull
DELPUBLISERING
Artikkelen kompletteres senere.
Her omtales hovedsakelig forholdene i kobberindustrien.
Kull/steinkull/stenkull
Fossilt brensel med høyt energi- og karboninnhold (65-95 % C).
K. er gråsvart til dypsvart i fargen og kan være glinsende eller matt. Hardhet 1,5-2,5, spesifikk vekt 1,2-1,7. Er særlig vanlig i avsetninger fra karbontiden (350-270 millioner år). Finnes som lag av varierende tykkelse (opptil 15 m) i skifere og sandsteiner. K. dannes fra plantemateriale som presses sammen og konserveres uten tilgang på luft (innkulling). Ved sterk oppheting dannes den viktige industriråvaren koks. K. brytes på Svalbard.
KOBBERINDUSTRIEN
K. har spilt en marginal rolle som fyringsmasse i norsk kobberindustri, se steinkullsmelting.
Varia:
- K. var den bærende energikilde under den første industrielle revolusjon, og en avgjørende forutsetning for Englands blomstrende økonomi på 1700-tallet. K. kom i bruk i det 17. århundre i England, først i maltproduksjonen og i smeltingen av tinn, bly og kobber hvor det overtok for trekull og ved som fyringsmasse. Smeltingen måtte nå foregå i flammeovner hvor gods og brensel holdes adskilt. Smelting av jern i masovner forutsatte imidlertid at k. først ble omdannet til koks. Moderne koksproduksjon i industrielle skala ble først etablert i England i annen halvdel av 1700-tallet.