Spikersmiing
Med bruk av hammer kunne smiingen foregå slik: Spikeremnet (tenen) var en 1 meter lang, kvadratisk jernstang med sider ca 1 cm, klippet opp med skjæreverk fra plater på rundt 20 cm bredde. Der man ikke hadde skjæreverk, ble spikeremnene smidd ut til smale stenger under hammeren.
Etter at den rødglødende enden av tenen er smidd ned til spikertykkelse på ca 2-3 mm klippet smeden av spikeren under spikerhammeren og fortsetter med smiing av neste spiker. Var stangen fortsatt glødende kunne han smi ut en spiker til, deretter ble emnet returnert til svennen/hjelpegutten for ny oppvarming i essa, mens smeden får en ny rødglødende ten. En annen hjelpegutt setter utsmidde spiker ned i et hull i en spesiell ambolt, en såkalt spikerlo, og slår på den utstikkende toppen slik at spikeren får et hode. Hullet måtte være konisk slik at spikeren lett slapp taket etter at hodet var slått. Utfordringen var å få til et symmetrisk hode som satt midt oppå spikeren og ikke skeivet ut til noen side. Og det skulle gå fort. Arbeidslaget skulle produsere ca 7 spiker pr. minutt.[1] Fra Moss jernverk berettes at det hver måned ble produsert flere hundre tusen spiker i verkets spikersmie.[2]
[1] Erik Bjerløw-Larsen i seminar 2.9.12.
[2] Knut Olborg i seminar 31.8.13