Pumpeknekt

Pumpeknekt/pumpeknegt (ty. Pumpenknecht)

Arbeider som håndpumpet vann i synker og gruver som ikke ble lenset maskinelt.

Håndpumpene var vanligvis enmannsbetjente stempelpumper av vippetypen. Ved døgnkontinuerlig drift, som nok var det vanligste, ble således pumpene betjent av minimum to knekter. Arbeidet som p. var kjedelig, slitsomt og lite attraktivt, men var noen ganger organisert som weilarbeid (frivillig overtidsarbeid) som kunne gi en kjærkommen ekstrainntekt. På Kongsberg ble arbeidet kalt ’fisling’ (trolig et dialektisk uttrykk). Fra Kongsberg Sølvverk berettes også ved et tilfelle om klager over at arbeiderne ofte ble skadd under pumpingen, uten at vi vet noe mer om dette.^[1]

Varia:

- Håndpumpens løftehøyde er noe usikker, trolig lå den på maks 2 meter. Var synken/gruven dypere, ble vannet pumpet satsvis ved at det ble pumpet opp i en vannbeholder (sump) som neste pumpe sto ned i slik at vannet kunne løftes videre. Etter hvert som gruvene ble dypere, ble denne arbeidsintensive metoden svært kostbar slik at investeringer i lensemaskineri ble lønnsomt.^[2]

Håndpumper ble også brukt i tilfeller der driftsvannet til de store vannhjulene ble borte pga. frost eller tørke.^[3]

- Innføring av maskinell vannheising (kunst) betydde en effektivisering av vannlensingen i gruvene. Dette var naturligvis til stor glede og nytte for gruveeierne, men førte også til at mange som tidligere hadde arbeidet manuelt med lensearbeidet, risikerte å miste jobben ved verket. Slike situasjoner kunne føre til organisert opptreden, også med bruk av vold, eller trussel om vold, fra dem som ble rammet. Et tilfelle fra Røros kobberverk skal nevnes:

- I 1669 ble det innkjøpt en kostbar hestekunst fra Holland. Bjørn Ivar Berg skriver videre om dette: Den nye flotte maskinen ble imidlertid utsatt for sabotasje fra arbeiderne, som ødela «svingelen» [trolig bommen] og kastet store steiner i rørene [blyrør som hadde fulgt med leveransen]. Maskinen kunne siden ikke repareres av folk på stedet. Senere overfalt arbeiderne byggmesteren Anders Jonssøn og slo ham helseløs. Byggmesteren trodde grunnen til aksjonen var frykt for at 20-30 mann som var sysselsatt med vannpumping nå ville bli oppsagt. Vi har altså også her i Norge tilfelle av ”maskinstorming”, som er kjent fra den industrielle revolusjons barndom et århundre senere.^[4]