Pilar

Søyle av gjensatt fast fjell som tjener til trykkavlastning i et åpent bergrom.

 

Gjensetting av p. ble valgt for å sikre gruverommet mot ukontorellerte, farlige og driftsmessig uheldige utrasinger, sammenrasinger og nedfall.

Metoden ga god sikring, men hadde den ulempe at mye malm kunne bli stående igjen i p..[1] Det hendte derfor at det ble gjensatt for få eller ingen p., noen ganger med den følge at det skjedde alvorlige rasulykker. Ras kunne også utløses ved at eksisterende p. ble fjernet eller svekket ved delvis avbygging. [2] Eventuell fjerning av p. var risikabelt og måtte foregå på en ’bergmannsmessig’ måte. Unnlatelse med å gjensette nødvendige p., eller uforsvarlig fjerning av p. ble kalt å ’bygge på rov’.

 

Fotnoter

1. I Sverige er det gjort beregninger som viser at fra 1/2 - 2/3 av malmen i Stora Kopparberget sto igjen i vertikale og horisontale bergfester ved tradisjonell bryting. Dette var av avgjørende betydning da ledelsen ved verket i 1760-årene engasjerte seg for et nytt brytningsopplegg med utstrossing med fot- og takstrosser. (Lindroth 1955, bd 1:486,487).
2. Sammenrasing av gruver skjedde bl.a. ved Selbo kobberverk og Kvikne kobberverk, ved Selbo fordi det ikke var gjensatt p. ved Kvikne fordi man fjernet deler av flere p..