Kjernesjeiding
Kjernesjeiding/ kjerneskeiding/skrovsjeiding/skrovskeiding
Arbeidet med å skille skallet fra den kobberrike kjernen i et kjernerøstet malmstykke (se kjernerøsting).
Skallet, i Rørostraktene kalt skrov, ble slått av med en liten, spiss pukkhammer. Arbeidet måtte utføres med forsiktighet. Hammerslagene måtte ikke være for harde da den kobberrike kjernen var noe sprø og lett kunne knuses. I praksis var det umulig å få kjernen fri for mekanisk vedhengende skrov ved sjeidingen med den følge at Cu-gehalten i kjernestykkene sank. Ved forbedringer av sjeidemetoden økte kobberinnholdet i stykkene fra rundt 4 % til 12-16 %.
Arbeidet ble for det meste utført av kvinner og ungdom da det passet bedre for den lette og nette hånd enn den grove neve. Sjeiding var også tradisjonelt kvinne- og barnearbeid.
Forbedringene i sjeidemetodene ble gjennomført ved Folldalsverket rundt 1870: Ved å la røsten overrisles med vann etter endt røsting og etter at gruslaget som lå over røsten under røstingen, var fjernet, inntraff en utluting av skrovet, men ikke av den innerste og rikeste del av kjernen. Ved etterfølgende tørring ble skrovet og noe av den ytre del av kjernen sprø slik at den mest kobberrike delen av kjernen helt kunne frigjøres fra øvrig gods. De sterk anrikede, men noe mindre, kjernestykker kunne gå direkte til venderøsting. Forbedringen medførte at verkets produksjonspris pr tonn garkobber sank fra kr 1510,- i 1870 til 1180,- i 1871.