Hjullask

Hjullask/hiullask (ty. Lasche)

Tykk og bred planke som hjulringen på vannhjulet var sammensatt av.

Lasken var formet som et sirkelsegment av en planke. Hjulringen kunne også bestå av to sett h. lagt mot hverandre i forband.^[1]

På ’vannsiden’ var det spor som skovleplatene lå i. For å holde hjulringene sammen var det hull i h. for innfesting av hjulpinner (tynne stenger), en stang for hver skovl.

Laskene var av forskjellig tykkelse, idet de lasker som skulle være anlegg for hjularmene var tykkere enn de andre. En kilde oppgir at enkle lasker (omregnet) var ≈ 6,5 cm, ’anleggslaskene’ 10,5 cm tykke, og at alle var 26 cm brede.^[2]

Grov, tørr furu hvor kjerneveden var saget bort ble ansett som det beste materiale for h.

Antallet lasker i hver ring har trolig variert med størrelsen på hjulet. For et større overfallshjul (kjerrat) er det angitt at det var 16 lasker i en ring, halvparten med ekstra tykkelse.^[3] For hjulringer med forbandsløsning ble da antallet h. i en ring fordoblet til 32.

Varia:

- En engelsk kilde opplyser at hjulringene kunne ha en ekstra utvendig beskyttelse (blekkplate el.lign.) for å verne ringene mot ytre skader fra vann og is.^[4] Det er jo ikke usannsynlig at slik beskyttelse også ble brukt i Norge, uten at vi p.t. er kjent med det.