Gar

Gar/garr/gahr  (ty. gar=ferdig) 

 

 

Tradisjonell metallurgisk betegnelse for å angi at et sluttprodukt, et produksjonstrinn eller en produksjonslinje er brakt til ende eller er ferdig.

 

Gar brukes oftest som forstavelse/endeledd, men også som frittstående adjektiv –"Kobberet begynner å bli gar ved formen".

Betegnelsen er for det meste knyttet til siste smeltetrinn i kobbermetallurgien, garingen. Her finner vi også ord som garmaker, garkobber, hammergar osv.

I tysk litteratur finner vi gar-ord som Garerz om kobbermalm som er ferdig kaldrøstet (se kaldrøsting). Kanskje er det også betydningen av garstein som ble brukt ved Skjækerdalens Nikkelværk i Verdalen (også nikkelmalmen ble kaldrøstet). En slik bredere bruk av gar er sannsynlig også ved andre verk med den sterke stilling tysk språk har hatt innenfor norsk bergverk og metallurgi gjennom tidene.

 

Varia.

- Når gar i dag defineres som en renhetsgrad på ikke-edle metaller mellom «rå» og «raffinert», er dette en moderne fortolkning som ikke forholder seg til at garkobber i over 250 år var betegnelsen på det raffinerte sluttproduktet som ble levert fra kobberverkene med fra 98-99 % Cu. Også nærmest oksygenfritt hammergar kobber med under 1 % forurensinger ble klassifisert som "garkobber".