Bergsjernskaft

Bergsjernskaft^[1]

Treskaft for innskjefting i et hull i bergsjernet.

- Skaftet ble laget av løvtre som bjerk, hassel, rogn, hegg.

- ”Formen på bergsjernskaftene går, med små variasjoner, igjen: Nederst, i den enden de holdes, er de runde eller ovale, i enden som stikkes inn i jernet er de rektangulære, tilpasset skafthullet. Tverrsnittet er mye mindre i toppen enn nederst. Oppover smalner skaftet av, slik at det danner en slags kileform.

Skaftet er tilpasset med kniven, kanskje på selve arbeidsstedet, mer trolig er de i alle fall foreløpig spikket til i dagen, enten i ledige stunder ved gruva, eller i fritiden hjemme.”

- Skaftlengden varierte også nokså mye, fra rundt 20 til nærmere 40 cm.^[2] Skaftet var stukket inn i skaftehullet som synes å ha hatt litt varierende plassering.^[3]

- ”I motsetning til slagredskapene der skaftene ofte ser ut til å ha vært kilt fast, ble bergsjernene vanligvis ikke oppbevart og fraktet med skaftet på. En grunn var at de stadig ble skiftet ut og dermed måtte skjeftes av og på. Dessuten var det upraktisk å frakte et stort antall bergsjern med skaftene på. Blant annet kunne de lett falle av skaftene og mistes. Det var praktisk å tre ei lærreim gjennom skafthullene og slik bære med seg flere bergsjem i et knippe over skulderen.”

- Ekstremt gode bevaringsforhold i Fyresdal har bidratt til at Norsk Bergverksmuseum har den største og beste samlingen som er kjent av bergsjernskaft. Få bergsjernskaft, og skaft overhodet, er bevart hovedsakelig da så små tregjenstander lett råtner opp.