Arbeidscirkumferens

Arbeidscirkumferens/arbeidssirkumferens[1]

 

Priviligert område rundt et bergverk hvor bøndene hadde arbeidsplikt for verket.

 

Ved Kongsberg Sølvverk, det eneste verk vi kjenner med egen a., økte antallet gårdsbruk med arbeidsplikt fra ca 800 til 1870 i et stort område rundt Kongsberg etter at verket ble tilvist en a. i 1720.[2] Ved en justering av cirkumferensgrensene rundt midten av århundret økte antallet til ca 2000.

            Arbeidet besto for det meste i å hogge og transportere setteved til verket fra skogene rundt gruvene.

            Betalingen for arbeidet ble justert fra tid til annen, delvis som resultat av forhandlinger. Bøndene som deltok, slapp med halv skatt.[3]

            A. holdt seg med ubetydelige endringer til den falt bort ved liberaliseringen av lovverket i 1816.

 

Fotnoter

1. Artikkelen bygger på Berg B. I. 1997 (433):391 og Helleberg 2000 (35):119.
2. A. omfattet etter 1720 foruten bygder i Buskerud helt øst til Lier og Røyken, østre Telemark (Heddal, Lisleherrad, Gransherrad) og nordre Vestfold (Lardal) (Berg, Bjørn Ivar 1985 (953)).
3. For bønder som bodde i periferien av a. som Nore, Uvdal, Røyken og Lier, ble det for langt å dra og de betalte heller mer nærboende bønder for utførelse av dette pliktarbeidet.

Preform Administrasjon   Preform by Dbate