Anfall
Anfall/anfall-lock (ty. Anfall (1. og 2.)/Anphal (2.))
1. Anleggsflate i bergveggen for stempelkubber eller spreisler; 2. trestykke brukt som ’anfall’ i spesielle situasjoner.
Ad 1. A. ble som regel innarbeidet i fjellveggen med håndmakt, men kunne også være en naturlig kløft i berget.
Det innarbeidete a. hadde tre rette innsnitt og en side som var skråhugget for inndriving av stokken etter at den var lagt inn i den motstående anleggsflaten, kalt bintlokk som dannet en lukket firkant. Fellesbetegnelse for de to anleggene var arbinger. Se dette oppslaget for tekniske opplysninger om uthugging av arbingene, tilpasning av kubben, målene på a. mm.
Ad 2. Trestykke som a. ble bl.a. brukt som toppanlegg når stempelet skulle stå loddrett, eller som anlegg i sjakter for dragstempler. Trolig benyttet man da en kløvd trekubbe som lå med flatsiden mot fjellet og med et spor på rundsiden for å oppnå et stabilt anlegg.
Varia:
- Det er opplyst at når kubben skulle inn i a., gikk den ene halvparten ned av seg selv, mens den for resten ble slått inn med en stempelfeisel (20-30 kg tung slegge). Ambisjonen var at det skulle være umulig å få et papirark mellom fjellet og stokken.