Westlys smelteovn

Westlys smelteovn/Westly-ovnen/Westlyovnen

Elektrisk ovn for smelting av kobbermalm.

Ovnen, en såkalt slaggmotstandsovn, ble ferdig utviklet i 1913 av hyttemester Jens Westly ved  Sulitjelmaverket. Den hadde en effekt på ca 1000kW og hadde de nye elektrodeovnene i jernmetallurgien som forbilde. Den var verdens første elektriske smelteovn med så stor kapasitet beregnet på kobbersmelting.^[1]

Den flytende skjærsteinen fra ovnen ble blåst til råkobber i en Peirce-Smith-konverter. Årsproduksjonen var ca. 6000 tonn.

Smelteovner av Westlys type ble også bygd utenlands.^[2]

Driften gikk så bra at det ble besluttet å stanse bedriftens flammeovn for godt og gå helt over til elektrisk smelting i en stor ovn med transformatorkapasitet på 3000 kVA. Anlegget med dette begynte sent i 1918, men ble stanset av krakket for kobberverkene etter 1. verdenskrig.^[3]

Westly hadde eksperimentert med elektrisk smelting ved Sulitjelma-verket siden 1910 for å utnytte vannkraftreservene i området og dermed spare dyr koks til ovnene.

Varia:

- Jens Westly (1882-1960) er også kjent for sine bidrag til utviklingen av Söderberg-elektroden (se Söderberg-ovnen) som var helt avgjørende for smelteverksindustriens sentrale posisjon i Norge. Elektroden er oppkalt etter den svensk-norske elektroingeniøren, Carl Wilhelm Söderberg, som hadde den opprinnelig idéen. Det er imidlertid Westly og hans medarbeider, dr. ing. Mathias Ø. Sem, som utviklet den kontinuerlige elektroden, og som er anerkjent som de egentlige oppfinnere av systemet. 

Westly var også industrileder. Han var direktør for A/S Bjølvefossen i Ålvik fra 1928-1952.