Vindfang

Vindfang/vindfanger (ty. Windfang)

Luftinnsugningsåpning med klaffventil i nedre (faste) del av en blåsebelg.

Klaffventilen åpnet seg ved innsugning og lukket seg når belgen ble trykket sammen for å blåse luft inn i smelteovnen.

I Agricolas beskrivelse fra 1556 er v. en liten luke gjort av en ytterst tynn treskive kledd med geiteskinn med den hårete delen vendt ut. Både plassering og utførelse synes å ha forandret seg lite etter Agricola. En beskrivelse fra 1782 gir følgende opplysninger^[1]: Tre Qvarteer [≈45 cm] fra Bundens bagerste Ende og midt på dens Breede, giøres et flirkantet Hul 8 Tommer [≈21 cm] i Tvermaal, hvilket forsynes med en Dør eller Lem, som foeres med lodent Hare- eller Lamme-Skind, og slaaes fast paa Bælgens inderste eller øverste Side med en breed Læder-Rem og smaae Spiger (Søm), denne Dør kaldes Vindfangeren.