Verksskole
Fastskole som ble opprettet ved bergverk (og andre verk/bruk) for bergallmuens barn.
V. ved bergverk har en lang tradisjon i Norge, idet den første ble startet ved det nyopprettede Kongsberg Sølvverk i 1627. Skolen gikk da inn i en tysk tradisjon, som så mye annet ved bergverkene, og ble opprettet fordi ledelsen innså viktigheten av å gi gode hoder blant arbeiderbarna en opplæring i skriving og regning slik at de senere kunne dekke verkenes behov for skrivekarler og underordnede funksjonærer. Men v. skulle ikke bare være en forberedelse til yrkeslivet, også her var det en målsetting at ungdommen skulle ”tilstrekkelig vorde undervist om vores dyrebare Religion og dens fortreffelige Sedelære.” Pliktfølelse, lydighet overfor foresatte, disiplin og høy arbeidsmoral var dyder en arbeidsgiver og enevoldsstaten satte høyt. Kanskje lærte man også tysk ved de tidligste v. da tysk inngikk i dagligspråket ved flere verk på 16- og 1700-tallet.
I løpet av et par hundre år kom det i gang over hundre slike skoler i Norge, for det meste ved bergverkene.
I 1827 kom v. inn i fastere former da det i en ny skolelov ble bestemt at ”Ved ethvert Bergværk […] som have 30 faste Arbeidere og derover ved Værket selv, skal være en fast Skole, hvilken Værkets Eier skal være pligtig til at bekoste og vedligeholde, samt dertil at lønne Lærer,…” Verket ble altså en egen skolekrets. For mange verk fikk ikke denne loven noen betydning da de allerede hadde ordnet med fastskole og lærer til verksbarna.
Varia:
- For små ressurser til skolen er gammel tale. Manglene kunne være av mange slag. For v. på Røros, et av Norges kaldeste steder, var fyringsved en kritisk faktor. I et PM datert 30. jan.1776 skriver direktør Peder Hiort at partisipantene, så vidt han visste, de siste år ikke har ytt annet til skolen enn 10 riksdaler årlig til brenneved. Verket gikk med på å levere 10 favner bjørkeved til skolen hver høst (en bestemmelse som sto ved makt helt til 1930-årene.) Barna skulle egentlig ta med ett vedtre daglig, men mange lurte seg unna denne plikten, og lærer og unger frøs bitterlig.
- Ved Modum Blaafarveværk ble det opprettet v. i 1783. Hovedprinsippet for undervisningen var som ved andre skoler at barna skulle undervises om «troens grunn og salighetens vei — etter Guds ord og den rette evangeliske kirkes sanne lære». Skoletilbudet til barna ved Blaafarveværket var allikevel bedre enn det som ble gitt andre barn på landsbygda både fordi de fikk en fast og regelmessig skolegang i eget skolehus og fordi de hadde sin egne bøker, og ikke bare var henvist til å se på de bøkene omgangsskolelæreren hadde med seg.
Selv om tilbudet var godt, slet allikevel skolen med stort fravær, fra ca 30 - 50 % av skoletiden. Så langt kan vi kjenne igjen situasjonen fra vår egen tid, men ikke når det gjelder tiltakene som ble satt inn. For å komme fraværet til livs ble foreldrene bøtelagt, og barna kunne bli straffet ved at ”tildeele Skoledrengerne et passende Antal Slag”. Den tilsiktede virkning synes imidlertid å ha utblitt da fraværet gjennom årene holdt seg på et høyt nivå, av myndighetene forklart med fattigdom og likegyldighet.