Vent

Vent/vendt/wendt (ty. Wand)

Betegnelse på en middels til stor stein/steinblokk som kom fra gruven.

V. ble sjeidet for å skille de malmholdige delene fra gråberget. Det malmholdige gikk til videre sjeiding og pukking, mens det ”døve berg” ble kjørt på berghallen.

Varia:

- ’Wand’ forklares i en tysk 1600-talls kilde^[1] som et vanlig bergverksord for en større eller mindre stein. En uholdig stein ble kalt ’Bergwand’, en holdig ’Ertzwand’ osv. En nyere og dristig tolkning som forklarer betegnelsen med at v. foreløpig ble lagt til side, dvs. ’på vent’, faller dermed bort.